Hva skal til for at styret i Helse Midt-Norge tar brukerne av Helseplattformen på alvor? Det er ansatte ved sykehusene, fastlegene og ansatte i kommunale helsetjenester som har uttrykt stor bekymring for pasientenes sikkerhet og sin egen arbeidssituasjon, knyttet til alle problemene med innføringen av det nye journalsystemet.

Tør styremedlemmene virkelig å sette sin vurdering over brukernes dom! Det er neppe basert på IKT-kompetanse, men bygger nok på at de har kommet i en «umulig» prestisjeskvis. Jo lenger ut i «hengemyra» de kommer, jo større blir fallhøyden hvis de ikke lykkes.  Det er jo ikke mulig å bare pøse på med penger for å løse alle «hull» i systemet. Det kan se ut som det stadig dukker opp nye hull, og situasjonen er svært uforutsigbar. Systemet er nok rett og slett ikke egnet til å løse utfordringen «en pasient, en journal» i det norske helsevesenet. Brukernes røst har vært klar og tydelig på dette i lang tid.

Det er med stor undring jeg har fulgt utviklingen i denne saken etter at implementeringen startet ved St.Olavs som det første sykehuset i vår helseregion. At systemet settes i drift med så mange feil og mangler som var der i starten, må vel betraktet som mildt sagt svært spesielt.  I en annen virksomhet ville systemet blitt testet grundig av brukerne, og tatt i bruk i full bredde, først når det var forsvarlig kvalitetssikret.

Jeg har selv jobbet i store organisasjoner med vitale kundesystemer (bl.a. bank/ forsikring), og det er utenkelig at et IKT-system ville blitt satt i drift med så mange feil og mangler som oppleves med Helseplattformen.  Og når vi vet at feil/ avvik i mitt eksempel ville dreid seg om konsekvenser for materielle verdier, blir det mye verre når vi vet at Helseplattformen skal bidra til å ivareta liv og helse! Selv om IKT-løsningene er svært ulike, er sammenligningen relevant på prinsipielt grunnlag.

Det er på høy tid at styret i Helse Midt-Norge tar «brukernes røst» på alvor. Å fortsette med innføringen av Helseplattformen uten full støtte og oppslutning fra brukerne, vil være meningsløst og umulig. Kostnadsutviklingen ser også ut til å være utenfor kontroll. De andre tre helseregionene i landet er oppe og går med en annen løsning. Hvorfor vil ikke vår helseregion gå for samme løsning? Hvis styreleder og resten av styret nå ikke kan hente fram nødvendig ydmykhet, og vurdere sin beslutning på nytt, er det kanskje på tide å vurdere sine posisjoner i styret.  Jeg minner om den store fadesen i Trygdeetaten (nå en del av NAV) tidlig på 1990-tallet, da de skulle innføre nytt IKT-system (Tress-90). Det endte med at de måtte skrote det nye systemet, og det ble omtalt som tidenes prosjekthavari i Norge. Det kan se ut som samme situasjon nærmer seg for Helse Midt-Norge.

Trond Knudsen brukerrepresentant i Helse Nord-Trøndelag