Jeg registrer til min glede at en gårdeierforening er under etablering i Levanger sentrum. Det er på tide, for alle bygårdene i sentrum er jo selve kjernen i vårt varemerke: Trehusbyen Levanger. Dette bysenteret, som tidligere riksantikvar Jørn Holme mente snart ville «skinne som en diamant», framstår fortsatt som en noe upusset diamant.
Ulike utredninger og planer er skrevet, og folkemøter er blitt arrangert for at innbyggerne skal kunne si noe om hvordan vi ønsker sentrum. Kommunen har også brukt massevis av penger for at arkitektene i Europan har kunnet vinne fram til fordel for Levanger sentrum, og de har presentert visjoner og ideer for hvordan sentrum kan utvikles. Vakkert og spennende. Men ting tar tid...
En gårdeierforening i Levanger sentrum håper jeg vil kunne bruke nye kluter for å pusse på diamanten slik at den snart kan begynne å skinne. At de har som mål og ønske at vi i et levende levangersentrum må finne tilgjengelige spisesteder av ulike slag, kulturtilbud av ulike slag, samt også et hotell, gleder mitt hjerte. Det har vi ønsket lenge. Nytt bibliotek trenger vi også, og har jeg fått det som jeg vil, ville jeg også hatt kino i sentrum. Hotell ser jeg også fortsatt gjerne velkommen.
Nå handler det om å få alle kreftene til å dra i samme retning. Aktørene så langt er politikerne, som har ulike syn på hva som er sentrumsutvikling, det frivillige kulturlivet, kommunen, lag og foreninger, og nå også gårdeierne i sentrum. Og riksantikvaren må fortsatt være med.
Men en gruppe vi også må få med på laget er investorene. Da tenker jeg på de som er villige til å stille med og risikere kapital for å bidra med renovering, utbygging og etablering i sentrum. De må med for å tydeliggjøre diamanten. Mange av dem har også masse erfaring og god kunnskap om hva som må til for å skape en positiv sentrumsutvikling. Vi når ikke målene med bare idealisme. Det er en realitet.
Kai Lennert Johansen
