Trøndelag har en stor andel av norsk matproduksjon, og næringen foredler matjorden som Trøndelag er velsignet med på en slik at måte at vi som forbrukere blir tilbudt det beste – både når det gjelder råvarer og produkter. Det er utallige hverdagsmiddager, men også råvarer til de beste restaurantene i vår landsdel som er av topp internasjonal kvalitet. Tenk det! Bak disse fantastiske produktene som kommer fra åkrene i Trøndelag, er det mennesker med lidenskap og engasjement for sitt yrke som står bak.

For å minne oss om den trønderske bonden sin posisjon i det norske landbruket kan vi se på hva som ble produsert i Trøndelag i 2020 sammenlignet med resten av landet. Trøndelag står for produksjonen av 20,8 prosent av alt storfekjøtt og 17,3 prosent av alt svinekjøtt. Mange er ikke klar over at 27,5 prosent av alt fjærfekjøtt i Norge produseres i trønderske fjøs. Vi er store på melkeproduksjon. 21,3 prosent av all melk i Norge kommer fra vårt fylke.

Vi er også et viktig sauefylke: 11 prosent av sauekjøttet som omsettes i Norge produseres i Trøndelag. Hvis vi i tillegg legger inn den blå åkeren i beregningene kan det ikke være noen tvil om at Trøndelag fremstår som den største og mest komplette matregion i Norge og Europa!

Bak denne matproduksjonen var det rundt 3200 personer som arbeidet i førsteleddet av verdiskapingspyramiden i landbruket. En næringsvirksomhet som er til stede fra Namsskogan i nord til Oppdal i sør. Fra Lierne i øst til Frøya i vest. Disse produsentene er med på å opprettholde arbeidsplasser i distriktene.

Matproduksjonen gir grunnlag for ytterligere verdiskaping i næringsmiddelindustri, turisme, restaurantbransje og annet næringsliv med sin etterspørsel av deler til vedlikehold, innsatsfaktorer i de ulike produksjonene og til nyinvesteringer som sysselsetter entreprenørbransjen og håndverkere fra mange fag. I årene som har gått, har landbruket utviklet seg, tatt i bruk ny teknologi og effektivisert produksjonene sine. Det har samfunnet høstet på ved at stadig færre gårdbrukere har produsert mer mat uten at fortjenesten har økt.

Landbruket er organisert annerledes enn resten av norsk næringsliv der det brukes aksjeselskap til å begrense risiko og ansvar. Den trønderske bonden setter hele sin families økonomiske fundament som innsatsfaktor når gården med bolighus og heim brukes som ramme for produksjonen. Dette har fram til nå tjent den norske bonden godt. Men med synkende lønnsomhet, økt produksjon og investeringer som er så store at det minner om en mellomstor bedrift, settes modellen under press. Det mange bønder sliter med nå, er tanker og vurderinger rundt ansvar og risiko – hva om?

Med de siste års utvikling med økte kostnader uten mulighet for å kompensere med økte inntekter, toppet det seg denne vinteren med måten gjødselprisene har økt. Derfor står landbruket nå i en svært krevende situasjon fordi resten av samfunnet rykker fra økonomisk. Oljeøkonomien som i større og større grad preger hele Fastlands-Norge har bidratt til at prisene går opp på varer, tjenester og lønninger.

Det etterspørres arbeidskraft fra de fleste sektorene, og lønnsomheten er større i de fleste produksjonene enn i landbruket. Når i tillegg sentralbanken varsler at renten skal justeres opp, er det for mange bønder i Trøndelag slik at de nå er avventende til de kommende landbruksforhandlingene til våren om de skal fortsette med matproduksjonen sin eller ikke? Dette alvoret må storting og regjering ta innover seg.

Derfor trenger vi et landbruksoppgjør til våren som setter en ny kurs. Med en regjering som etter regjeringsplattformen å dømme er historisk positiv til landbruket, må årets oppgjør fylle et stort gap for manglende lønnsomhet for å skape ny optimisme i næringen.

For å underbygge dette kravet kan vi se på regnskapene for 2020 i trøndersk landbruk. Ifølge de årlige driftsgranskningene utført av NIBIO for jordbruksinntekten til gårdbrukerne i Trøndelag ble 2020 et dårlig år. For alt strevet med ansvar 365 dager i året, satt den trønderske bonden i gjennomsnitt igjen med 289 700 kroner. Dette er betydelig lavere enn inntekten i 2019. Det er en nedgang på hele 27 000 kroner fra 2019 og dette er ifølge NIBIO det nest svakeste resultatet for den trønderske bonden de siste seks årene.

Årsaken er ifølge NIBIO lavere avlinger fra de trønderske åkrene og at kostnadene økte mer enn produksjonsinntektene. Hvis vi ser dette sammenlignet med tidligere år er 2020 (bortsett fra 2018) det året med lavest jordbruksinntekt siden 2014 for gårdbrukere i Trøndelag. Rapporten avdekker også at det var flatbygdene i Trøndelag som fikk størst nedgang i jordbruksinntekt, her var det en nedgang i inntekt på hele 13 prosent sammenlignet med året før. I andre bygder i Trøndelag var det også nedgang, men her var den «bare» på fire prosent.

Melkeproduksjon er ryggraden i den trønderske matproduksjonen. Det er svært bekymringsfullt at melkeproduksjonen kom ut med et svekket resultat: Melkeproduksjon klarte å oppnå 273 400 kroner i jordbruksinntekt, dette er en nedgang på 13 prosent fra 2019. Omsatt mengde melk per bruk økte, men prisen gikk ned med 20 øre per liter samtidig som kostnadene økte. De samlede produksjonsinntektene var omtrent uforandret, noe som må tilsi økt effektivitet med økt produksjon, mens produksjonskostnadene økte. Dette ga samlet et svekket økonomisk resultat. Slik kan det ikke fortsette!

Inntekten for sauehold gikk også noe ned i 2020. Sauebøndene i Trøndelag fikk en nedgang i jordbruksinntektene på 8 800 kroner til 220 500 kroner. Prisen på lammekjøtt gikk opp med 53 øre til 48,69 kroner per kilo, mens prisen på sauekjøtt fortsatte nedover med 95 øre til 9,61 kroner per kilo. Samlet gikk produksjonsinntektene opp, men produksjonskostnadene økte altså mer. For storfekjøttproduksjon gikk inntekten også ned i 2020. Nedgangen var på ti prosent, og storfebøndene endte opp med en jordbruksinntekt på 197 100 kroner per årsverk. Dette er 21 400 kroner lavere enn året før.

Et lyspunkt i korn- og griseproduksjon var det i 2020 men den er koronarelatert. Produsentene av korn og svin fikk en forbedring i jordbruksinntekten på 13 prosent i 2020 sammenlignet med 2019. Driftsformen fikk en jordbruksinntekt på 504 200 kroner, en oppgang på 59 600 kroner. En betydelig oppgang i prisene på både smågris og svinekjøtt fra 2019 til 2020 var årsaken til det gode resultatet. Kornavlingene ble bare 2/3 av avlingen i 2019. Selv om produksjonsinntektene økte mye, var det også betydelig økning i produksjonskostnadene. Mange ser at stengte grenser har bidratt til at griseproduksjonen har bedret sin økonomi. Åpne grenser vil åpenbart påvirke produksjonen og spørsmålet blir da: Hvor stor blir svenskehandelen igjen når samfunnet normaliserer seg etter Corona?

På tross av svekket driftsøkonomi i 2020 ble det investert i landbruket. Dette førte til økt gjeld og nedgang i egenkapital. Egenkapitalprosenten ble svekket og gikk ned fra 51 prosent i 2019 til 48 prosent i 2020. I gjennomsnitt var nettoinvesteringene i Trøndelag 275 300 kroner per bruk i 2020. Gjelda økte, og var i gjennomsnitt 4,57 millioner kroner per bruk. For alle bruk i Trøndelag gikk jordbruksinntekten i gjennomsnitt ned med ni prosent i 2020 sammenlignet med året før.

I 2022 er Trøndelag utnevnt til European Region of Gastronomy. Maten er med og beskriver identiteten vår, stedet vi hører hjemme, og ikke minst arven den bærer med seg. Det varierte landskapet gir oss dyrkingsmuligheter, vi har alt fra kyst til høye fjell med et variert klima gjennom årstidene og naturen har gitt Trøndelag et fantastisk utgangspunkt for matproduksjon.

Pandemien har også bevisstgjort oss når det gjelder matsikkerhet og selvforsyning. Skal vi sikre oss at bonden skal satse videre, må vi nå ha et paradigmeskifte i hvordan landbrukets økonomiske stilling i Trøndelag bedres. Ja, det må bli noe historisk over det vi må oppleve denne våren! Jeg ønsker landbruksministeren og faglagene lykke til i forhandlingene som igjen kan skape ny optimisme i trøndersk landbruk.