«Senterpartiet vil prioritere folkehelsearbeidet høyt! Innbyggerne i Verdal skal være sikret god helsehjelp samme hvilken livsfase de er i. Senterpartiet vil prioritere forebyggende og helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder for at sykdom ikke utvikler seg til å bli kronisk.»

Dette lover Senterpartiet i Verdal i gjeldende partiprogram. I neste års kommunebudsjett foreslår de å legge ned frisklivsentralen i Verdal – kommunens spydspiss på forebygging og folkehelse.

De to siste årene har vi alle lært mye om helseberedskap. Vi har gått gjennom en tøff periode som har rammet de sykeste av oss hardest. Pandemien har utfordret kapasiteten i helseberedskapen i kommuner og sykehus. Dette har gitt oss en forsmak på hva som venter oss.

Kommunedirektøren i Verdal peker selv på det økende behandlingsbehovet kommunen vil stå overfor. Det blir færre barn og flere eldre. Med en stadig større andel eldre og færre i arbeidsfør alder, vil kommunen få færre inntekter og økte utgifter.

Med alderdommen øker også risikoen for flere sykdommer og behovet for kommunale tjenester vil bli større. Hele ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår og kan forebygges. De neste ti årene vil det være 10.000 flere krefttilfeller i Norge. Helsetjenesten vil stå i fare for å knele om vi ikke blir flinkere til å prioritere forebygging. De kommunale helsetjenestene vil merke dette mest av alle.

Frisklivsentralen i Verdal er kommunens kompetansesenter for forebygging og folkehelse. De har røykesluttkurs, kostholdskurs, kurs i depresjonsmestring og gruppetreninger. Fokuset på folkehelseopplysning har vært stort siden oppstarten i 2012. Under koronapandemien har frisklivssentralen hatt en økning på hele 30 prosent flere henvendelser.

Behovet er sammensatt. Dette gjelder Kari som har gått på røykeslutt og reduserer risikoen for å få lungekreft. Røyking er den viktigste risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft, den kreftformen som tar flest liv i Norge. Peder, som sliter med senskader etter kreft, kan likevel stå i jobb etter å ha gått på kurs i belastningsmestring. Omtrent 40 prosent av de som får kreft er i arbeidsfør alder. Og Anders, som klarer seg uten hjemmetjenester, fordi han har deltatt på trening og kostholdskurs på frisklivssentralen.

Verdal kommune er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentraler er en anbefalt måte å organisere slike helsetjenester på. Gjennom lov om folkehelsearbeid er kommunen også pålagt å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme og forebygge sykdom. I forslaget om å legge ned frisklivsentralen er det ingen plan for hvordan disse funksjonene skal bli ivaretatt fremover.

Ekstra alarmerende blir det dersom man kobler dette til folkehelseprofilen til Verdal, utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Kommunen har mange flere innbyggere som sliter med overvekt, psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet. En nedleggelse av frisklivssentralen vil være et stort tilbakeskritt, og kommunen gir her slipp på et av de viktigste tiltakene de rår over for å bedre befolkningens helse.

Å prioritere kommunale tjenester opp mot hverandre, er ingen enkel oppgave. Å måle hva som er viktigst av omsorg, opplæring og behandling, er krevende. En frisklivssentral er ingen lovpålagt oppgave. Men rollen frisklivsentralen har i kommunen, og utfordringene de løser med sin aktivitet og virksomhet, har en stor gevinst for flere enn bare enkeltmenneskene som er innom hos frisklivssentralen.

Er det noe de to siste årene bør ha lært oss, så er det at det lønner seg å jobbe for å bedre folks helse. Akkurat slik Senterpartiet i Verdal har lovet å gjøre.