Takk til ordfører Pål Sverre Fikse for svar (Innherred 9.3.) på Tore Morgenlys sin bekymring (Innherred 14.2.) om at behov for flomforebygging brukes som brekkstang for kraftproduksjon i Verdalsvassdraget. Det er nyttig å lese hva den politiske ledelsen i kommunen tenker om dette.
Fikse lista opp tre forhold som han mente kan bli positivt påvirka av utbygging:
Kraftproduksjon
Laksen
Flomforebygging
Den framtidige matsikkerheta, helsa og velferden til menneskeheten står og faller på et mangfoldig dyre- og planteliv og velfungerende økosystem. De siste femti åra har vi utsletta mer av verdens arter og naturtyper enn de foregående ti tusen åra til sammen. I 2019 slo FN’s naturpanel fast at tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringene.
En gang til: Naturkrisa er en like stor trussel som klimakrisa.
Med Montreal-avtalen fra desember 2022 fikk verden høyere naturvern-mål enn noensinne. En viktig årsak var erkjennelsen om at naturvern er avgjørende for å bremse global oppvarming.
I vår lokale målestokk er det ordføreren sin oppgave å lede arbeidet med å bekjempe naturkrisa. I avis-innlegget uttrykte Fikse at han tror det går an å få til en «utbygging som tar hensyn til naturverdiene». Det stod ikke så mye mer om temaet. Jo, han nevnte laksen, ja, men i denne sammenhengen er det bare èn art.
Verdalsvassdraget er verna fordi samfunnet har satt naturverdiene i vassdraget foran verdien av kraftproduksjon. Jeg utfordrer ordføreren til å svare på dette:
1. Hvilke naturverdier har Verdalsvassdraget?
2. Hvordan kan kraftutbygging gjennomføres uten at naturverdiene blir skadelidende?