Mer enn 1,4 mill. alders- og uførepensjonister (hvorav 370.000 uførepensjonister, tall fra SSB pr.31.12.23) venter nå på årets pensjonsoppgjør. De som lever av pensjon er den største gruppen mennesker i landet som tar del i et felles «lønnsoppgjør». Pensjonen til de fleste består imidlertid av to hovedelementer: pensjon fra Folketrygden + tjenestepensjon knyttet til et arbeidsforhold. Pensjon fra arbeidsforhold er enten en offentlig ordning (statlig, fylkeskommunal, kommunal: Statens pensjonskasse, KLP m.fl.) eller en privat tjenestepensjon. Førstnevnte ordning sikrer en pensjon tilnærmet 66 % av brutto lønnsnivå ved fratreden, mens de private ordningene varierer. Årlig utvikling av tjenestepensjonen fra arbeidsgiver, avhenger av avkastningen i de selskapene hvor pensjonsfondene forvaltes (Storebrand, DNB, Sparebank1, Gjensidige). Det er derfor variasjon i hva de enkelte pensjonistene får utbetalt totalt i pensjon.
En stor andel mennesker lever av minste pensjonsnivå. De har liten eller ingen tjenestepensjon utover ytelsene fra Folketrygden. Etter pensjonsoppgjøret i 2023 ble dette beløpet regulert til kr.236.816, eller ca.kr. 19.000 pr. mnd. Det er nå ca. 59.000 aleneboende «minstepensjonister» og ca. 40.000 i parforhold der den ene har minste pensjonsnivå.
Ved innføringen av pensjonsreformen i 2011, mistet pensjonistene sin forhandlingsrett om utviklingen av pensjonen fra Folketrygden. Nåværende ordning innebærer at pensjonen justeres årlig med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Foreløpig prognose fra Pensjonistforbundet på årets oppgjør er at pensjonen blir 4,63 % høyere i 2024 enn i 2023. Da må pensjonen øke med 2,83 % fra 1. mai i år.
Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten? Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai. Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai: «Kari» har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra 1. mai 2023:
Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. 300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner
I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. 325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner.
Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023: (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.
Dette er kun en prognose, og resultatet får vi 23.mai. Pensjonistforbundets mål er at alderspensjonen skal avtales gjennom forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi jobber for over 257.000 medlemmer i Pensjonistforbundet, men alle alders- og uføre-pensjonister får glede og nytte av det arbeidet Pensjonistforbundet gjennomfører. I Trøndelag er det nå ca. 11700 medlemmer fordelt på 79 lokallag, av totalt ca. 84.000 uføre- og pensjonister i fylket. Vi håper flere ser verdien av å være medlem i Pensjonistforbundet. Dette er bare en av mange saker vi jobber med for å sikre alle som er og blir pensjonister en verdig alderdom.
Trond Knudsen, Fylkesleder i Pensjonistforbundet Trøndelag og sentralstyremedlem