Det er mye som er bra for folkehelsa. Det å bevege seg og spise sunt er selvsagt veldig viktig. Men det er også viktig å ha familie og venner rundt seg i livet – livsviktig for den psykiske folkehelsa.
I dag har jeg tenkt å slå et slag for nabolaget, for jeg er temmelig sikker på at et godt nabolag er godt for helsa!
Jeg har vokst opp i Vinne i Verdal. Det krydde av barn og ungdommer i gata «mi» og andre gater og veier rundt omkring. Der var det fint å vokse opp med masse lek og moro utendørs. På kveldene da vi ble ropt inn, og egne foreldre var forhindret fra å komme, var det nok av «nabokailla og nabokjerringa» som fikk oss trygt hjem! Det var trygt og godt med slike omgivelser, livet lekte bokstavelig talt.
Etter at man blir voksen og etablerer seg i nytt nabolag, må man by på seg selv, være høflig og smile. Da er sjansen veldig stor for at man får gode relasjoner til naboene, og dermed godt naboskap.
Der hvor jeg bor nå, har jeg bodd i vel fem år. Jeg trives veldig godt, rett i utkanten av sentrum i Verdal, nærmere bestemt på Reinsholm sør.
I vinter kom det masse snøfall en periode. Jeg var ute og forbannet denne tunge snøen. Brukte snøspaden så godt som jeg bare kunne, og midt i økta kom jaggu naboen med snøfreseren sin og hjalp til! Det kaller jeg en god nabo!
Vi er også en «gjeng» med naboer her på Reinsholm som treffes hos hverandre i helgene enkelte ganger. Da sitter latteren løst og en boks med treliters rødvin får bein å gå på rett som det er! Plutselig får jeg en melding en lørdag på vår private chatgruppe om det er noen som vil treffes, og en halvtime senere er de gode samtalene i gang og latteren høy.
Atmosfæren rundt bordet på slike treff er rett og slett balsam for sjelen. Å sitte sammen slik i noen timer der praten går uavbrutt og stemningen er god, gjør oss alle godt. Det sies at en god latter forlenger livet, og med de latteranfallene våre der vi ler så vi griner, er jeg ikke urolig for noen av oss. Herre min skaper så gøy vi har det.
Jeg både tror og mener at slike treffpunkt er meget viktige for oss alle sammen. Vi byr på oss selv og er lite selvhøytidlige, det er en nøkkel for vårt gode vennskap med hverandre.
På vinterstid treffer man ikke naboene sine like ofte, men nå som våren straks er i anmarsj, kryper vi ut av våre hi og er ute i hagen å tjoner og steller. Da er ikke kaffekanna langt unna og sannelig min hatt tror jeg jaggu kaffelukta siver ut, for plutselig er vi tre nabokailler som står der å drikker kaffe og skravler om løst og fast. Her trengs ingen dyptgående analyse om nasjonens og tingenes tilstand, vi har svarene!
Bålpanna blir også flittig brukt, og rundt den er det både varme og lys i dobbel forstand. Ingenting er som svidde grillpølser på risten ute i det fri sammen med familie, venner og gode naboer.
Jeg og min nærmeste nabo i husrekka der jeg bor har til og med en «grensebenk»! Der har det vært mye tullprat de siste årene. Der kan neste sykkeltur bli planlagt, eller vi mimrer om ting som har vært.
Ikke alle har et like godt naboskap som her hos oss. Jahn Teigen sang om den jævla nabo’n, og det krangles om for høye eller for lave trær, brøyting, plenklipping på søndager og fandens oldemor. Jeg tenker at med litt overbærenhet og at man teller til 10 noen ganger, så løser det meste seg.
Apropos dårlig naboskap, man må ikke la det gå for langt, se bare på Russlands invasjon av Ukraina. At en gal mann som President Putin får storme på med sine barbariske voldshandlinger er helt forkastelig. Måtte denne forferdelig krigen ta slutt nå! Jeg ber for Ukrainerne, vær sterke, hold ut!
Måtte flere lære seg å være gode naboer.
Karl Martin Einarsen
Daglig leder, Øra Trafikkskole