Fra 2005 til 2020 har Verdal kommune omdisponert 1522 dekar dyrkajord til andre formål. Vi er nr. 4 på lista over kommuner som har omdisponert mest dyrkajord i Trøndelag, etter Trondheim, Melhus og Ørland.

I 2017 ble kommunedelplan Verdal by vedtatt med knappest mulig flertall. I kommunedelplanen ligger føringer for å bygge ned den beste matjorda i kommunen. Det var Sp imot.

Det kan derfor ikke komme som en overraskelse at Verdal Senterparti ønsker en utvikling der mindre dyrkajord brukes til boligbygging.

Bevaring av dyrka mark er av nasjonal interesse, og det er ikke opp til den enkelte grunneier å bestemme om dyrkajorda kan selges og omdisponeres til boligbygging.

Det er et poeng at Norge har bare 3 prosent av landarealet som kan brukes til å dyrke mat, og at jordbruksareal i drift ble redusert fra 2,3 da. til 1,8 da. pr. innbygger i 2000-2020. NIBIOs beregninger viser at Norge trenger en million da. nytt areal innen 2050 om vi skal opprettholde jordbruksarealet pr. innbygger.

Da må hver kommune være seg sitt ansvar bevisst. 15 da. kan ikke redde Norges befolkning fra å gå sultne, men omdisponerer hver kommune i Norge 15 da. i snitt så blir det over 3000 da. Da snakker vi om mange brød, gulrøtter og poteter. F.eks vil det med 500 kg hvete pr.mål gi 15000 brød i året, så kan vi regne på betydningen av å dyrke mat der i uoverskuelig framtid! 50 årx15000=750000 brød.

Vi vet at det kommer en utbygging av E6 gjennom kommunen vår. Ennå er det ikke klart hvor mye dyrkajord som vil gå med, men at det vil kreve mange da. er meget sannsynlig.

Når vi diskuterer dette i dag har vi et bakteppe med krig og konflikter som kan føre til problemer med produksjon og leveranser av mat, og ifølge FNs klimapanel er tilgangen til jord, mat og vatn i ferd med å stramme seg til. Vi har meget gode grunner til å skjerpe inn omdisponering av dyrka jord.

I Hurdalsplattformen er Sp og Ap enige om å ha et mål for selvforsyningsgrad på 50 prosent. For å få det til må jordbruksarealet vi har brukes til matproduksjon.

Med den boligbygginga som er på gang og er planlagt så har vi rom til flere innbyggere i kommunen.

Det skjer en fornyelse og fortetting på Ørmelen, nytt boligfelt i Brauta i Vinne, Fagerlia i Stiklestad, Lysthaugen og Nestvoldjordet 1, sentrumsområdene Melan, Garpa, Tinden, Reinsholm, Kvislatunet, Megakvartalet og Domuskvartalet. En fortetting av de sentrumsnære områdene er veien å gå.

I mars 2022 gikk det fra Ap- og Sp-regjeringen ut et rundskriv til alle kommuner med instruks om å stramme inn jordvernet og vurdere om jord avsatt til utbygging skal tilbakeføres til jordbruk.

Det har Senterpartiet gjort med at vi har bedt om å få en sak med sikte på at dyrka jord avsatt til boligbygging tilbakeføres til landbruk!

I samfunnet vårt er det en økende oppmerksomhet på klima og miljø. Vi vil ha ren mat og det skal være bærekraftig. Er det bærekraftig å bygge ned dyrka jord? Senterpartiet mener det er det ikke. Fremtidige generasjoner vil takke oss for at vi tok vare på dyrkajorda. Å bygge ned dyrkajord til boligbygging i dag er gammeldags og lite framtidsretta.

Boligutbygger har i samtale med kommuneadministrasjon og ordfører blitt gjort oppmerksom på at det er krevende politisk å regulere matjord og at reguleringsplanen ville bli vanskelig å få igjennom politisk. Den risikoen var de villig til å ta. Kommunens arealbruk behandles politisk og der er det demokratiet som bestemmer.

Senterpartiet har fulgt rett prosedyre med først å melde inn saker om tilbakeføring av dyrkajord til LNFR på saklista i Utvalg plan og samfunn. Det ble vedtatt. Saken som i siste møte gjaldt Nestvoldjordet II ble så behandlet og det ble flertall for at administrasjonen skal legge fram en sak til politisk behandling i utvalg plan og samfunn. Der vil det evt. bli vedtatt om den skal sendes på høring, før vi får den tilbake i utvalget, som så innstiller. Saken blir avgjort i kommunestyret.

Verdal Senterparti planlegger for en sterk framtid.