Pensjonsreformen er borgerskap mot arbeiderklasse.
Tonje Brenna (AP) har dessverre et bredt politisk flertall på Stortinget bak seg, når hun snur virkeligheten opp ned i meldinga til Stortinget om fordelingsvirkninger av pensjonssystemet.
I melding Meld.St.6 (2023-2024) hevdes det at analyser av både gammelt og nytt pensjonssystem viser stor grad av omfordeling fra personer med høye livsinntekter til personer med lavere livsinntekter og fra menn til kvinner.
Hvordan kan vi forstå at folk, som både kan lese og skrive, kan komme til en slik oppsiktsvekkende konklusjon? Det henvises både til SSB og navngitte forskere, antakelig forskere med godkjente mastergrader.
Ved å regne pensjon i prosent av lønn og ikke i kroner, kan omfordelingsvirkninga snus opp ned.
En industriarbeider kan få en alderspensjon på om lag 58 prosent av tidligere lønn, mens en godt betalt funksjonær «bare» får en alderspensjon på 30% av tidligere lønn. Men ser vi på alderspensjonen i kroner per år blir bildet noe helt annet.
Hvis vi har som utgangspunkt at folketrygdens alderspensjon skal sikre alle en rimelig trygg alderdom, hvorfor skal vi forskjellsbehandles som pensjonister? Du kan ikke betale hverken strøm eller mat med prosenter.
Hvorfor skal folketrygden sikre de som har hatt godt betalte jobb hele yrkeslivet med en alderspensjon som er større enn vanlig folks årsinntekt?
En arbeider som har jobba i 45 år og med lønn på kr.400.000,- og rett til AFP kan få en alderspensjon på kr.232.000 etter fylte 67 år. En godt betalt funksjonær som også har jobba i 45 år , men har mottatt kr.1.400.000,- årlig , har rett til en alderspensjon på kr.499.000,- årlig.
Hvis målet er at alle skal ha en anstendig lønn å leve av, både menn og kvinner, burde alderpensjon fra folketrygden bli lik. En pensjonist er en pensjonist.
Alderspensjonens oppgave bør ikke være å sikre trygghet til dem som har lagt seg til et høgt forbruk på bakgrunn av livsinntekt som er 20-40 ganger større enn livsinntekta til en gjennomsnittlig industriarbeider.
Stein Aamdal