Ville jeg i en krigssituasjon vært villig til å mishandle, voldta og drepe sivile for å terrorisere motstanderne? Etter å ha studert tyske krigsforbrytelser i Trøndelag under krigen tror jeg svaret er nei. For mange ville det vært utenkelig, selv under en krig. Likevel, det finnes situasjoner som presser menneskene til å bryte moralske grenser, og etter 75 år med forskning vet vi litt om hva som er de viktigste forutsetninger for at noen skal ta det siste skrittet.

Tor Busch er professor emeritus. Forfatter av bøkene «Motstandskamp fra Trondheim» (2019) og «Krigsforbryteren» (2022)

I dag er forskerne samstemte i at den nazistiske ideologien var et viktig grunnlag for de tyske krigsforbrytelsene. Hitler plukket ut positive dimensjoner fra mange politiske retninger og solgte inn nasjonalsosialismen under slagord som nasjonalisme, pliktfølelse, sosialisme, fellesskap og en sterk tro på den ariske rasen. Han ville gjenskape det tyske riket fra før 1. verdenskrig og skape en ny nasjonal stolthet.

Tyskland var knuget av store krigserstatninger og kollaps i verdensøkonomien, så Hitler tente et håp om en bedre framtid. Samtidig spredte han sine konspirasjonsteorier om at Tyskland sto foran en eksistensiell kamp mot den «jødiske ånd». Jødene ble beskylt for å lede en verdensomspennende sammensvergelse, og Tyskland måtte slå tilbake for ikke å gå under. En autoritær stat med konsentrert makt var derfor nødvendig. Kombinert med konspirasjonsteoriene ble den nazistiske idelogien et viktig grunnlag for senere krigsforbrytelser.

President Putin er ikke noen stor ideolog, men følger i stor grad Hitler sin oppskrift. Han ser på sammenbruddet av Sovjetunionen som en katastrofe og vil gjenskape Russlands storhet ved å samle de gamle republikkene til en ny stormakt i spennet mellom Europa og Asia.

Han har utviklet en autoritær stat og dyrker, som Hitler, det kollektive fellesskapet, disiplin og lojalitet. Fienden er de liberale demokratiene i Vesten og han hevder at landet står foran en eksistensiell krise. Mens Hitler dehumaniserte jødene, framstiller Putin Vesten som umoralsk og fordervet. Derved har han skapt et bakteppe som kan legitimere krigsforbrytelsene i Ukraina.

Selv om idelogier kombinert med konspirasjonsteorier gir et viktig grunnlag for krigsforbrytelser, er det sjelden nok til at personer bryter grensen mellom godt og ondt. De må støttes av spesifikke forhold i de militære avdelingene som deltar i krigen - spesielt verdier, normer, fiendebilder og særpreg ved krigssituasjonen. I tillegg spiller den enkelte soldat en viktig rolle.

I den tyske hæren var det noen som valgte bevisst å unngå krigsforbrytelser, mens andre hadde få motforestillinger mot å delta i massedrap. Forventninger fra medsoldater og vennskapsbånd spilte en viktig rolle for hvilke valg som ble tatt.

Et tredje forhold er holdningen til de som sitter med makten – enten befalet eller uformelle ledere. I militære avdelinger er lydighet en viktig verdi, og det skal mye til at en soldat nekter å utføre ordre. Under andre verdenskrig fulgte de fleste soldatene ordre om å skyte uskyldige sivile. Hvis befalet er fraværende, kan uformelle ledere ha samme funksjon. Nærhet mellom overgriper og offer spiller også en rolle. Jo større avstand (fysisk, sosialt, psykologisk, emosjonelt), desto lettere er det å bryte moralske grenser. Det er lettere å skyte et missil mot sivile mål enn å delta i mishandling og drap av sivile.

Veien fram til å bli krigsforbryter er derfor lang, og det er få av oss som velger å gå i denne retningen – selv om vi får en mulighet. Det er heller ikke noe fast mønster. Hva som er årsaken til krigsforbrytelsene i Ukraina vet vi ikke. Putin forsøker å demonisere ukrainere ved å hevde at nynazister regjerer i Kyiv og at det gjennomføres folkemord på etniske russere i Donbas. Dersom deler av forsvaret og sikkerhetspolitiet tar til seg dette budskapet og i tillegg tror på Putins konspirasjonsteorier, kan det være kort vei til drap av sivile - enten for å skjule tortur eller for å hindre utviklingen av motstandsgrupper.

Krigsforbrytelser synes å være et gjentagende problem i alle kriger – uansett internasjonale konvensjoner. En krig er så dramatisk at normale handlingsmønstre forsvinner. Det handler om å overleve og å vinne. Kanskje det hjelper om Putin og Russland blir straffeforfulgt for det som skjer i Ukraina, men det sitter sannsynligvis langt inne.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe