LEGER I REGIONALT LEGENETTVERK FOR EN FORSVARLIG HELSETJENESTE (liste over underskrivere nederst i teksten)

Innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital har satt sykehuset i knestående, og det styrer nå mot et underskudd på 500 millioner NOK.

Kapasiteten er fortsatt redusert over ett år etter innføringen. Et utall rapporter og tilsyn inkludert vurdering fra Helsetilsynet, har slått fast at systemet har pågående kritiske feil og så lav brukervennlighet at det går ut over pasientsikkerheten.

Sykehus og ansatte er satt i en umulig situasjon da arbeidsoppgavene ikke kan utføres slik de skal.

Styret i Helse Møre og Romsdal har erkjent fare for pasientskade og vedtok 7. desember utsettelse av oppstart, begrunnet i pasientsikkerhet og forsvarlig drift.

De ble overkjørt en knapp uke senere av styret i HMN med et vedtak basert på et beslutningsgrunnlag med «nærmest totalt fravær av dokumentasjon» mht. økonomiske konsekvenser jf. en fersk rapport fra Oslo Economics.

Sentrale jurister har også reist tvil om lovligheten i et vedtak der forsvarlig drift og pasientsikkerhet settes til side i den grad at det kan bli snakk om personlig ansvar for styremedlemmer.

Mot et slikt bakteppe kan det ikke overraske noen at regionen har havnet i en tillitskrise.

Det har vært snakket mye om ulik virkelighetsoppfatning i denne saken. På tross av utallige rapporter om kritiske feil, økt bemanningsbehov med utslitte og fortvilte ansatte, dårlig brukervennlighet, redusert produktivitet og høye kostnader, har ledere i Helse Midt-Norge og Helseplattformen konsekvent avvist problemer.

De viser til at de har «pågående leveranser for feilretting», og at «en må godta litt problemer i en innkjøringsfase». Under en debatt i Akademisk Forum 25. januar sa adm.dir. i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, at de pr. dags dato ikke hadde gått over budsjett og at produktiviteten ved St. Olavs hospital ikke hadde gått ned.

Konstituert adm.dir. i Helseplattformen, Siri Berg, sa i samme debatt at legene i Møre og Romsdal nå var entusiastiske til Helseplattformen.

Slike uttalelser fra Slørdahl og Berg strider så voldsomt med den allmenne virkelighetsoppfatningen og de utallige rapportene om temaet, at det er vanskelig å klassifisere dem som noe annet enn løgn.

Og løgn bygger som kjent ikke tillit.

Det er dessverre ikke første gang ledelsen i HMN og ledelsen av Helseplattformen tas i unøyaktigheter og feilinformasjon. Det er blant annet blitt hevdet at det ikke er noen vei tilbake.

Cerner har tidligere tilbakevist dette. Det tidligere journalsystemet Doculive kan aktiveres i morgen om nødvendig, og mengden migrerte data over i Helseplattformen er fortsatt forholdsvis begrenset.

Videre er det påstått at Helseplattformen skal erstatte 80 ulike datasystemer. Vi har sett listen over disse systemene og det er påfallende at sykehussystemene ser ut til å telles tre ganger hver og det er også inkludert system som ikke lenger er i bruk. Tallet 80 er dermed ikke reelt.

Helseminister Kjerkol hevdet i skriftlig svar til Stortinget 24. januar at «feil vurdert som konkret risiko for pasientsikkerheten, er rettet».

På samme tidspunkt etterspurte Helsetilsynet realistiske planer fra HMN for løsningen av disse kritiske feilene. Kontrakten om Helseplattformen er hemmelig, og heller ikke Stortinget har fått innsyn i den.

Spørsmålet blir da om Stortinget også har mottatt så unøyaktig informasjon at dette må karakteriseres som feilinformasjon? Det er i tilfelle svært alvorlig.

Tilfellene av feilinformasjon nevnt over, kommer på toppen av at det stilles spørsmål om habiliteten til direktør for eierstyring i HMN, Ingvill Kvernmo, da hun også er leder i Helseplattformens styre og styremedlem i Helse Nord-Trøndelag.

Dette er posisjoner der det vil kunne oppstå interessekonflikter.

Det er også allment kjent at hun er datter av Nils Kvernmo, som i 2019 skrev under kontrakten med Epic. Det er derfor naturlig at det stilles spørsmål om hennes habilitet. § 6 i offentlighetsloven nevner spesielt nært slektskap som årsak til «svekket tillit til upartiskhet».

I en sak med så stort behov for tillit, bør habilitetsspørsmål ikke forekomme.

Vi spør oss hvor langt ledelsen i Helse Midt-Norge er villig til å gå før de vurderer en plan B. Så lenge helseminister Kjerkol støtter seg til lovnader fra ledelsen i HMN og unnlater å ta sitt ansvar, kan dette dessverre se ut til å fortsette på ubestemt tid.

I mellomtiden er helsetjenesten i en hel region skadelidende, både på kort og lang sikt. Uopprettelig skade blir gjort.

Hvem skal ta ansvar for forsvarlige helsetjenester når verken ledelse, styre eller helseminister tar oppgaven?

Tilliten til ledelsen i Helse Midt-Norge og Helseplattformen er ikke lenger til stede.