Verdalsvassdraget, flomforebygging og kraftproduksjon. Svar til Tore Morgenlys.

I 2019 gjorde kommunestyret i Verdal vedtak om at man ønsket å evaluere konsekvensene av den varige verningen av Verdalsvassdraget, og det var et ønske om å vurdere mulighetene for å oppheve det varige vernet. 33 av 35 kommunestyrerepresentanter, fem av sju parti, stemte for dette forslaget fra Verdal Ap.

I etterkant av dette har det blitt jobbet grundig med tematikken, og det er særlig tre forhold som er interessante i tilknytning til en eventuell kraftutbygging:

Ny kraftproduksjon, bedre forholdene for laksen og flomforebygging.

Tore Morgenlys stiller i Innherred spørsmål om innbyggerne bør være bekymret på grunn av at flomforebygging blir brukt som et av argumentene for å se på en mulig kraftutbygging i Verdalsvassdraget.

Heldigvis er NVE og Verdal kommune nå i full gang med flomsikringstiltak i Vuku sentrum.

Siden 2006 har det vært 4 store flommer som har satt store deler av Vuku under vann.

Dette er svært krevende for innbyggere, næringsliv og kommune.

De tiltakene om nå gjennomføres vil lede vannet fra Ekerbekken nedstrøms Austnesbrua og flomvollen som kommer sikrer lokalsamfunnet mot oversvømmelse.

Dette har tatt altfor lang tid, men nå er vi heldigvis i gang.

Men disse tiltakene vil ikke ha noen effekt på vannmengden i vassdraget ved flom.

Det vi ser er at flommene kommer stadig oftere, og ved hver flom blir det synlige erosjonsskader mange steder langs elva. Klimaendringene fører til et villere og våtere klima, og det er all grunn til å tro at vi framover vil se stadig flere flommer.

Derfor vil en skånsom regulering gi en noe bedre kontroll på vannmengdene ved varsel om flom.

Hvor stor kontroll man ønsker å ha på vannet vil avgjøre hvor stor reguleringen blir.

Her blir det nå sett på ulike alternativer.

Men det jeg kan garantere er at slike dimensjoner og inngrep som var planlagt på 80-tallet aldri vil bli akseptert. Som Tore Morgenlys skriver i sitt leserinnlegg var det den gangen planer om å regulere 5,5 meter på Innsvatnet, 12,3 meter på Veresvatnet og i tillegg var det en stor regulering av Skjækervatnet.

Dette vil aldri skje i dag.

Jeg har tro på at vi er i stand til å lære av de feil som er begått før oss. Med ny teknologi, våre verdier og dagens fokus på bærekraft vil det være mulig med en skånsom utbygging som tar hensyn til naturverdiene og alle som bruker naturen aktivt.

Målet må være at elva skal bli bedre; både for oss som ferdes i naturen, laksen og utviklinga av Verdalssamfunnet.

Vi står foran en energikrise, som også kommer til å berøre oss og våre muligheter til å utvikle lokalsamfunnet. Energikommisjonen mener at vi innen 2030 må produsere 40 TWh ny fornybar energi, og samtidig gjennomføre energisparingstiltak tilsvarende 20 TWh.

Bare i Trøndelag mangler det 8 TWh fra mot 2050. Det tilsvarer hele NTE sin produksjon i dag!

Lykkes vi ikke med dette står Norge foran et kraftunderskudd som vil hindre det grønne skiftet, og gjøre at vi får varig høye strømpriser for næringsliv og innbyggere.

Det grønne skiftet, bevaring av dagens arbeidsplasser, etablering av grønn industri, redusere klimagassutslipp – alt dette har en fellesnevner: Behovet for energi. Enorme mengder fornybar energi.

I Verdal har vi gjort jobben med å utrede vindkraft. Det ønsker vi ikke i vår uberørte natur.

Men vi har andre muligheter, og den aller største ligger i det fantastiske vassdraget vårt.