Norge har mer dyrka mark enn Tyskland. Per innbygger.
Og da har jeg ikke regnet med utmarka vi har i Norge. Som vi nesten ikke bruker lenger og som Tyskland ikke har. Tysklands selvforsyningsgrad er på godt over 90%. Norges er på litt under 40. Prosent, altså.
Og hadde det vært mulig å dyrke appelsiner og bananer i Bayern, så hadde de sannelig gjort det også. Det er helt sikkert.
Tyskland befinner seg omtrent midt i EU - i verdens største matfat - og de kan kjøpe mat fra alle de andre landene i EU som nesten uten unntak kan produsere maten til en lavere kostnad enn tyskerne klarer det selv.
Det er nemlig ingen handelsbarrierer innad i EU. Det er fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital.
Likevel insisterer Tyskland på å lage maten sin selv. Så langt det er praktisk og agronomisk mulig!
Og hva gjør vi? I Norge, altså.
Vi satser på at det alltid er noe å få kjøpt! Og frikobler matproduksjonen fra vårt eget ressursgrunnlag. Selv om det innebærer at andre må sulte.
Man kan bruke mange ord om dette.
Klokt er ikke ett av disse ordene.
Og når det norske jordbrukets interesseorganisasjoner nå krever av staten å få mer penger for å subsidiere import av råvarer til matproduksjon i norske fjøs - og på denne måten frikoble norsk matproduksjon enda mer fra vårt eget ressursgrunnlag - må det sannelig være på sin plass å spørre om hvor gangsynet ble av.
Det er ikke klokt!