I avisa sist lørdag irriterer Ole Kristian Salater seg over et innlegg som Ove Taranger Nesbø hadde forrige lørdag. Salater har skrevet fornuftig om forskjellig før. Men denne gangen har han vært for mye alvorsmann, og latt seg lure.

De fleste ser jo fort at stykket til Nesbø egentlig ikke er et forsvar for strømprisingen. Det er naturligvis ment som en parodi på den absurde tankegangen som gjør at enkelte politikere vil gi bort råderetten over vår felles arv. Nesbø har jo ikke påstått at norsk natur med vassdrag og fosser tilhører andre enn innbyggerne.

Må bare innrømme at jeg sjøl var litt i villrede da jeg begynte å lese Nesbøs lange forklaring. Men da jeg kom til avsnittet om at e-verksjefen i Hamburg naturligvis skal bestemme hva vi i Trøndelag betaler for elektrisitet, gikk det et lys opp for meg.

Akkurat som når du leser noe merkelig i avisa om våren - og så plutselig husker at det er 1. april. Må bare gratulere Ove Taranger Nesbø for god underholdning. Og så klarte du å få noen til å tro det var alvorlig ment!

Gunnbjørn By

Folkeskoleeks 1957, Førerkort kl B