Nyredaktøren i Innherred toner klart flagg i torsdagens avis. Han informerer oss om at Nye Veier ikke skal ta politiske hensyn, men bygge veier der nytten er størst. Dette gir redaktøren sin tilslutning til, selv om det betyr at matjord blir vektet lavt, og ny E-6 bygges gjennom de beste kornarealene på Innherred? Videre sies det at «lavere fart betyr dårligere samfunnsøkonomisk nytte».

Til det kan sies at fartsøkning fra 90 km/t til 110 km/t øker drivstofforbruket, evt. elforbruket, dekkslitasjen (mikroplast) og støy vesentlig (20-30 %), dvs langt mer enn f.eks fartsøkning fra 50 km/t til 70 km/t. Dette argumentet gjør nok ikke inntrykk på dem som sverger til 4-felts veg med fartsgrense 110 km/t? Undertegnedes spørsmål blir om det er tatt høyde for FNs antakelser om at jordas dyrkbare arealer vil reduseres med 25 % innen århundreskiftet om vi ikke får klimautviklingen under kontroll? Hvordan vurderes dette i det samfunnsøkonomisk regnestykket?

Er det i det samme samfunnsøkonomiske regnskapet tatt hensyn til at FAO (FNs matvareorganisasjon) anslår at befolkningsøkningen fram til 2100 vil være i størrelsesorden om lag 80 millioner pr år! (det blir ganske mange flere å mette pr døgn: 80 000 000 : 365) I 2008/09 slo kornavlingene feil i mange land. 26 land innførte eksportforbud av korn, bl.a. store kornprodusenter som Russland og India.

Er det helt sikkert at nedbygging av hundrevis av dekar kornareal gjennom Innherred er samfunnsøkonomisk klokt?