Jeg har jobbet med IT&helseteknologi store deler av mitt liv. Gjennom jobben har jeg vært så heldig å få besøke sykehus, helseinstitusjoner og delta på konferanser jorden rundt hvorav mange ganger i USA.

Da Helse Midt Norge valgte en amerikansk løsning for sin i utgangspunktet utmerkede visjon om en sammenhengende helsetjeneste, forstod jeg at dette ikke kom til å gå bra. Kulturforskjellene mellom det amerikanske og det norske helsevesenet er store. Det er ulike profesjoner, ulike roller, ulike måter å jobbe på osv i tillegg til at det brukes ulike standarder, begreper, målenheter, terminologier og språk. Jeg skrev kronikker om at det kom til å bli utfordrende i aviser og fagtidsskrifter og jeg snakket med mine venner/kjente i HMN og HP om det, men uten å nå fram. De som frontet ideen hadde en nesten religiøs overbevisning om at de hadde rett og at de hadde forstått noe som vi andre ikke forsto.

Helseplattformen valgte en løsning som ikke passer i det norske helsevesenet, eller til den norske stikkontakten som Olaug Bollestad treffende sa det etter at Stortingets helsekomite hadde vært i Trondheim og sett på systemet.

Roald Bergstrøm Foto: Roger M. Svendsen (arkiv)

Epic, løsningen som ble valgt, bygger på en gammel teknologisk løsning i bunnen som ingen i Norge hadde kompetanse på. Løsningen er kostbar å implementere og vedlikeholde fordi den er komplisert, det oppstår gjerne feil, den krever omfattende opplæring og trening og den er spesialtilpasset til hvordan det amerikanske helsevesenet fungerer.  Det verste er det dysfunksjonelle brukergrensesnittet med de tusen klikk som gjør at leger, sykepleiere og helsearbeidere må bruke mer tid foran skjermen og mindre på pasienten. Tanken bak er at alt skal registreres likt. I stedet for at legen enkelt kan skrive at pasienten har brukket venstre stortå, må du kode gjennom mange klikk inntil du kommer til en rekke 9-siffrede tallkoder som angir om det har vært en traumatisk hending, funnsted, skade, årsak osv. SNOMED CT som kodesystemet heter har 350 000 koder slik at det er mye å holde styr på. Det hele er et gigantisk eksperiment som ikke er prøvd i så stor skala tidligere. Om det blir bedre eller verre gjenstår å se. Nylig snakket jeg med en jeg kjenner som skulle få skiftet ut venstre kneledd på St Olav, men i Helseplattformen var det blitt feil i koden slik at når han kom på sykehuset fikk han den overraskende beskjeden om at han skulle skifte ut venstre hofteledd. Heldigvis beholdt han hofta!

I 2023, med sterk mangel på helsepersonell, er det oppsiktsvekkende at styret i HMN velger å satse på et system som så sterkt går ut over helsepersonellets arbeidssituasjon på en negativ måte.

Epic er utviklet for amerikanske sykehus med faktureringsbehov. De fleste sykehusene, også de offentlige, er kommersielle aktører med krav til avkastning og lønnsomhet i et helsemarked. Noen er eid av «non-profit» organisasjoner, men de fleste er børsnoterte. Sykehusene kjemper om de betalingsvillige pasientene der døgnprisen i prestisjesykehus kan være over 100 000 NOK. Pasientene og refusjonene fra de over 1000 ulike forsikringsordningene er kundene, og er nøkkelen til inntektene. Prisen for en behandling settes ut ifra den høyeste prisen pasienten/forsikringsselskapet er villig til å betale.

USA har ikke et offentlig helsevesen slik som i Norge hvor staten eier sykehusene. Det nærmeste vi kommer rene offentlige sykehus er de som er for militæret eller andre nasjonale organisasjoner. Her har ikke Epic hatt noen suksess: 1) I USAs største kontrakt på 11 milliarder USD for forsvaret ble ikke Epic med i konkurransen. 2) VA – sykehusene for krigsveteraner valgte først Epic, men kontrakten ble kansellert etter litt over 1 år. 3) Den amerikanske kystvakten tegnet kontrakt med Epic, men etter 7 år og et system som ikke fungerte ble hele kontrakten kansellert.

I de private eller halvoffentlige sykehusene som kan fakturere alle kostnader til pasientens forsikringsselskap passer Epic bedre. Her kan det settes inn ekstra ressurser, f.eks. så er det vanlig med såkalte «klikkere» som følger legen rundt og gjør all registrering og dokumentasjon.

Sett i en amerikansk kontekst hvor pasienten alltid må betale regningen, uansett hvor stor den er, forstår vi Epic sin markedsføring med mottoet «have fun – make money», eller at direktøren i Epic på sin blogg sier at Epic trenger ikke noe budsjett, kunden må betale det det vil koste! Epic sin suksess bygger på at de sørger registreringer og dokumentasjon som gir grunnlaget for fakturering og god inntjening til sykehuset. Men for legene og helsepersonell som må bruke det kompliserte systemet melder både den amerikanske legeforeningen og helsedepartementet om at systemet fører til utbrenthet blant helsepersonell. Digitaliseringen skulle gjøre arbeidsdagen enklere, men det motsatte har skjedd. Det burde ringt en varselbjelle hos HMN når de valgte å gå for et slikt system

Epics eksentriske 80 år gamle direktør, Judy Faulkner har den eiendommelige oppfatningen at for å utvikle journalsystemet så ansetter de helst nyutdannete akademiker uten noen som helst erfaring fra helse. Hele 56% av arbeidsstokken på over 11000 personer er mellom 20 og 25 år gamle. Når flere hundre av disse jobber med Helseplattformen i USA eller i Norge så kan de for det første nesten ingen ting om sykehus og helsevesen og for det andre ingen ting om det norske helsevesenet. Det fører til utfordrende arbeidsforhold i Helseplattformen. Epic ansetter de beste fra universitet og en del kan de lese seg opp til, men i utgangspunktet må alt med det norske helsevesenet forklares om igjen og om igjen fra de norske deltagerne i prosjektet.

Epic legger vekt på å bygge en kultur hvor de har stor tro på seg selv. Det eventyrlige hovedkvarteret, samlingen av alle i den store salen med plass til over 11 000 deltagere, bannerne om at Epic kan gjør det umulige mulig, bygger alle opp om denne kulturen.  Amerikanske media har spurt direktøren om det ikke nærmer seg måten en sekt jobber på, men Judy Faulkner har avist dette med at hensikten er at de utvikler større tilhørighet og samhold i firmaet.

De eksterne rapportene denne høsten fra fra BCG (Boston Consulting Group), KPMG og Statens Helsetilsyn samt Legeforeningens ferske brukerundersøkelse, tegner et dystert og merkelig bilde: Ingen vet hvor lang tid det vil ta før Helseplattformen er implementert, ingen vet hvor mye den vil komme til å koste og ingen vet om den noen gang vil komme til å fungere godt i Helse Midt Norge.

De som tror at Helseplattformen skal bli en god løsning er fast i trua, men blant brukerne på St Olav er det nesten ingen som lenger tror at Helseplattformen noen gang vil komme til å bli et godt verktøy!

Styrets vedtak om at de skal fortsette utrullingen av Helseplattformen som planlagt og styreleders forsikringer om at Helseplattformen stort sett er i rute i forhold til avtalt plan, vil gå inn i rekken som et av styrets mange vedtak hvor styret drives fra skanse til skanse. Det kommer til å bli nye utsettelser på utrulling av Helseplattformen fordi feilen er for mange og problemene for store. Dessuten er det en mangel på fagpersoner til å hjelpe til med å løse problemene.

Utfordringene med å innføre Helseplattformen har blitt mye større enn selv de største skeptikerne trodde. Ingen vet i dag hvor mye det vil komme til å koste av ekstra milliarder og ingen har oversikt over hva dette vil komme til å bety for de øvrige helsetjenestene i Midt Norge. I Finland har 2 regioner nylig tatt en beslutning om ikke å bruke Appotti (den finske versjonen av Helseplattformen) selv om de er inne på eiersiden, fordi de mener systemet er for dyrt, for komplisert og at det går ut over arbeidsmiljøet til de ansatte. En siste spiker i kisten for Apotti, skriver et kjent finsk tidsskrift.

I ei framtid med mangel på helsepersonell er alle enige om at vi må gjøre noe for å minske unødvendige registreringer og byråkrati og la helsepersonellet bruke tida på pasientene. Da kan vi rett og slett ikke gjøre som i Midt Norge og anskaffe det kanskje mest byråkratiske journalsystemet som finnes i verden. Et system som er kjent som de tusen klikk, som har mange feil, som er dyrt og som har negativ innvirkning på arbeidsmiljøet.

I den nye nasjonale strategien for e-helse står det at helsepersonellet skal ha tilgang til mer brukervennlige digitale løsninger, tilpasset deres arbeidshverdag. Alle som jobber med helse i Midt Norge fortjener et intuitivt arbeidsverktøy som aktivt støtter og forenkler oppgavene i arbeidsdagen. Det vil føre til en bedre helsetjeneste for oss alle, både innbyggere og helsepersonell.