Bakgårdsfestivalen i Trehusbyen Levanger sommeren 2022 er historie. En suksesshistorie som foredlet det fredede kulturmiljøet og vi i lag - samarbeidet på en forbilledlig måte. Bakgårder og byrom ble tatt i bruk som små og store kulturscener der et mangfold av dyktige artister gledet mange med musikk, humor og rørende øyeblikk.
Opplevelsen i min egen by vekket gode minner fra et besøk i Barcelona for flere år siden, der jeg tilfeldigvis havnet i et av byens vakre byrom. Kombinasjonen av den historiske atmosfæren, fløytisten som spilte vakkert og muligheten for å sette seg ned ved en fortausrestaurant var en fin opplevelse. Arne Paasche Aasen sin tekst De nære ting minner om verdien av å ta vare på og lære oss å elske de nære ting. Hvorfor lengte til et annet sted når det vi har foran oss er så nært og kjært?
Bakgårdsfestivalen i Trehusbyen Levanger handler nettopp om å ta i bruk det vi har nært og kjært. Unike historiske byrom og ekte atmosfære som ramme for gode kulturopplevelser sammen med andre.
Blikk utenfra minner oss om at vi eier en nasjonal skatt - en by så sjelden og unik at den er fredet. Johnny Gioeli, vokalisten i Hardline, hevder at Levanger er den fineste plassen på jord. De nesten 90 arkitektstudentene og lærerne fra NTNU som var her på bygningsvernkurs i vår, skryter av positive gårdeiere, mens de viser oss hvor lite som skal til for å ta i bruk ressursene som ligger i det som allerede er bygget. Den historiske trehusbyen vår ble en av de mest populære Europeiske byene å studere for arkitektene som deltok i verdens største arkitektkonkurranse – Europan 16. De ga oss utallige idéer for hvordan det unike kulturmiljøet kan være en ressurs for sosial, arkitektonisk og kulturell kraft i framtiden.
Blikket innenfra setter ord på de unike kvalitetene og mulighetene som få andre byer har. Magnus Hestegrei synger om vakre Levanger, vår egen trehusbyvert Julie Vikestad Olsen synger om heimen hun har så kjær, mens Bymuseet i Levanger mottar nasjonal heder for sitt verdifulle arbeid med å bevare bygninger og formidle historien om byen ved fjorden. Dette er et lite knippe verdifulle blikk som gjør oss stolte av egen by og viser muligheter som ligger i vern gjennom bruk.
Det ligger tiltrekningskraft og et stort konkurransefortrinn i det som oppleves som unikt og særegent. Vi eier og forvalter et eksempel på norsk byutviklingshistorie med en godt bevart byplan fra 1846 og et vakkert trehusmiljø. Festivalen handler om å ta i bruk og fylle det historiske bymiljøet med gode opplevelser og innhold som samler folk. Stadig flere porter åpnes og gjemte bakgårdsskatter løftes fram som intime kulturscener og uformelle møteplasser. Artister forteller at de inspireres, publikum roser bakgårdenes trivelige miljø og stadig flere lokale aktører bidrar til å utvikle merkevaren Trehusbyen Levanger.
Bakgårdsfestivalen viser oss samskaping i praksis. Vi er helt sikre på at vi blir Triveligst i Trøndelag ved å skape ting sammen sier Thomas Selseth, leder i Levanger Vel. Samarbeid på tvers og flere tusen timer med frivillig arbeid er lagt ned for å realisere idéen som ble lansert i Galleri Fenka i januar 2018. Mange frivillige, gårdeiere, næringsaktører og kommune har bidratt til å gi den historiske Trehusbyen Levanger et nytt og attraktivt innhold til glede for mange. Der folk trives og lykkes sammen vil det bygges fellesskap, tilhørighet og stolthet. Det er mange som kjenner glede ved å skape noe for andre. Det er fint å se at laget vokser, og det er mange å takke.
Bakgårdsfestivalen i Trehusbyen Levanger må også lønne seg. Levanger Vel sørger for at alt overskudd går til nye trivselstiltak til glede for byen og fellesskapet. De har i mange år sørget for å pynte byen med blomster, hengt opp julegate, bidratt på vårdugnad og rigget til de fleste arrangementene i og utenfor byen vår. Det er viktig at et stort og bredt publikum heier fram og deltar på arrangementene.
FNs bærekraftsmål forplikter oss til å bidra til bærekraftig utvikling. Dette handler om å ivareta miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig, på en slik måte at også fremtidens generasjoner får dekket sine behov. Det er et nasjonalt mål at kulturmiljø skal bidra til bærekraft. For å nå dette målet kreves det samarbeid.
Den økonomiske verdien ligger i mulighetene som åpner seg for flere aktører når byen fylles med innhold og folk. Den klima- og miljømessige verdien handler om å bevare og bruke det som allerede er bygget, og å ta i bruk mulighetene som ligger i nærhetsbyen.
Sosial bærekraft er avgjørende for god byutvikling. I motsetning til økonomisk og klima- og miljømessig bærekraft som telles i kroner og CO2-utslipp, er den sosiale bærekraften vanskelig å telle. Den sosiale verdien handler blant annet om et mer inkluderende bysamfunn der ensomhet forebygges gjennom å bygge fellesskap og tilhørighet. Den rommer ulike perspektiver som påvirker menneskenes levekår og livskvalitet, som blant annet opplevelse av trygghet, trivsel, god helse og følelsen av å bli hørt.
Det er hverdagsbyen som rammer inn våre liv de fleste dagene i året. Summen av de fysiske omgivelsene, byens innhold og innbyggere har stor betydning for trivsel, tilhørighet og livskvalitet. Det gjør inntrykk å høre moren til fire barn under skolealder fortelle om en utfordrende hverdag der lange avstander, mangel på bil og dyre bussbilletter gjør det utfordrende for henne å skaffe sko til barna. Eller rullestolbrukeren som opplever å måtte snu i døra fordi det ikke er tilrettelagt med rampe.
Sosialt felleskap og inkludering handler om å legge til rette for at alle kan delta i utviklingen av heimplassen sin gjennom likeverdig dialog og bygging av tillit. Den amerikanske rockegitaristen Jimi Hendrix sitt sitat «kunnskap snakker, visdom lytter» minner om at vi må bli flinkere til å lytte til alle som sitter med kunnskap – også «de usynlige stemmene». Det er trist å høre ungdom fortelle at de opplever at de jages fra sted til sted i mangel av møteplasser, at de kjenner seg utrygge i sin egen by og at de som gruppe ofte glemmes når ting skal arrangeres eller bestemmes. Samtidig viser de håp og engasjement for framtiden.
Bakgårdsfestivalen viser oss hvordan identitet, historie, arkitektur, byrom, felleskap og mennesker kan veves sammen for å skape et mer inkluderende, attraktivt og bærekraftig bysamfunn. Der folk trives og samarbeider skapes positive ringer i vann-effekter som bidrar til følelse av tilhørighet, verdiskaping, økonomisk vekst og godt omdømme. Steg for steg bygges vi-laget og mulighetene gjennom engasjement, samarbeid, tillit og tålmodighet. Kanskje vil det vise seg at det er de nære tingene som i framtiden blir størst.
Festivalsjefen: – Det har vært en veldig, veldig fin uke