Ved å satse på biblioteket som en møteplass og kunnskapsarena kan man forebygge ensomhet, utenforskap, kriminalitet, psykisk uhelse, styrke demokrati, ytringsfrihet, kunnskap, dannelse og aksept for andre. Da blir det også færre utgifter på institusjoner, omsorg og skole. Det er ikke lett å måle hva en kommune kan spare i den ene enden med å bruke penger den andre, men å forebygge er lettere enn å reparere.

I Folkebibliotekloven står det at «folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt» (Folkebibliotekloven, 1985 §1).

Folkebiblioteket er Norges mest besøkte kulturhus. Vi har arrangementer med høy kvalitet året igjennom: forfatterbesøk, foredrag, debatter, lesestunder for barn, utstillinger, konsert, festival, verksteder – og her holdes møter i mange ulike lag og foreninger – for å nevne noe. Vi har podkast, app for lydbøker og e-bøker, apper for aviser, tidsskrift og film, og noen har folkeverksteder med symaskiner og annet utstyr til bruk – gratis!

Men vi har med årene fått flere nye oppgaver. Vi påstår at folkebiblioteket er samfunnets siste skanse, den siste helåpne døra, bemannet av kompetente ansatte. I 2023 skal alt skje digitalt, enkeltborgeren må klare seg selv i digitaliseringssamfunnet. 600 000 av oss ikke-digitale ifølge en undersøkelse gjennomført av Kompetanse Norge. De trenger hjelp fra mennesker. Biblioteket er det eneste stedet med så gode åpningstider, og vi hjelper folk å bruke mange offentlige tjenester som etatene har gjort digitale.

Bibliotek er forebyggende. Det er mye folkehelse i et godt bibliotek. Biblioteket kan være den faste plassen der demente går innom for å få en liten prat. Innvandrere får mye integreringshjelp av oss – de praktiserer norsk, spør om tips til mye, lærer hvordan byråkratiet fungerer – og blir gode på digitale hjelpemidler. Og vi ser at mange har tillit til oss. Kanskje er vi den eneste plassen utenom voksenopplæringa der de får snakket med andre nordmenn. Kanskje har du sosial angst, men her kan du komme og bare være blant andre, uten at noen stiller krav til deg. Kanskje har du det ikke så greit hjemme, men på biblioteket finner du trygge voksenpersoner som kan slå av en prat og anbefale deg en god bok.

Alle kommuner i Norge er forpliktet til å jobbe mot å oppfylle FNs bærekraftmål.

Bibliotekenes arbeid er synlig i alle målene, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring. Delingsøkonomi og folkeopplysning har vært premisser for bibliotekene siden starten.

Bærekraftsmål 1 handler om å bekjempe fattigdom. Dette gjør biblioteket ved å stille medier gratis til disposisjon for alle innbyggere. Arrangementer ved biblioteket er stort sett gratis. Ved å jobbe aktivt opp mot skoler og lesekampanjer for barn, sørger biblioteket for at barns leseferdigheter ikke er avhengig av foreldres utdanningsnivå og sosioøkonomiske bakgrunn. Ved å tilby digitale tjenester og veiledning, utjevner man også det digitale klasseskillet.

Bærekraftsmål 3 søker å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder. Biblioteket bidrar til bedret folkehelse ved å være en møteplass og arena, et sted med lav terskel, betjent av kompetent personale, hvor du kan slå av en prat, ta en kopp kaffe, lese dagsferske aviser eller komme på et av våre gratis arrangement. Stadig flere føler seg ensomme, men biblioteket skaper møteplasser. Her kan man bare være. Uten forpliktelser og uten å måtte betale noe.

Bibliotekene jobber smart, vi løser mange oppgaver som hjelper kommunene med samfunnsoppdragene. Hvis brukt rett, er biblioteket et redskap for folkehelse, bolyst og byutvikling. Bare se hva Steinkjer har fått til – et attraktivt kulturkvartal midt i sentrum, med massevis av tilbud samlet i flere bygg.

På biblioteket møter vi alle slags mennesker. Folk i krise, rusa/fulle, folk med psykiske og sosiale problemer, innvandrere, ensomme eldre, ensomme yngre, demente, barn og ungdommer – og en hel haug mennesker som bare skal låne noen bøker. Alle er velkomne hos oss, mange føler seg trygge her og vi skal møte alle med respekt.

Bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Gjennom tilbud til barn og samarbeid med grunnskoletrinnet, bidrar biblioteket til lesemestring. Lesekampanjen Sommerles samler tusenvis av barn over hele landet hver sommer. Biblioteket bidrar til livslang læring ved at mangebenytter seg av muligheten for tilgang til medier for videreutdanning og til å utvikle seg. Biblioteket motvirker ekskludering og parallellsamfunn. Biblioteket er en ressurs for de som skal bli kjent med et nytt språk og ny kultur.

Bærekraftmål 17 handler om å samarbeide for å nå alle de andre målene. Bibliotek samarbeider med svært mange organisasjoner, skoler, barnehager, helse, frivillighet med flere, for å få til aktivitet og gi gode tilbud til flere.

Det er sosialt og økonomisk bærekraftig at det finnes et sted i samfunnet som er for alle.

Sosial bærekraft handler om å sikre innbyggerne like muligheter til å delta i samfunnet, å investere i gode oppvekst- og levekår, helse, utdanning, likestilling, inkludering og mangfold. Samholdet i samfunnet, tillit, demokrati og opplevd tilhørighet er avgjørende for bærekraftig utvikling.

Kultur er ikke høyest prioritert i hverken stat- eller kommunebudsjettet. Det står tross alt ikke om liv og helse, man kan jo leve uten kultur? Vi mener at biblioteket forebygger noen turer innom helsevesenet. Vi gir folk noe å leve for. Bibliotekene er avgjørende for å bygge ned forskjellene i Norge. Vi bidrar til bedre utdanning, bedre integrering, bedre helse – et bedre, og rikere liv for alle som besøker oss. Og vi gir alle muligheten til å delta i kulturlivet – gratis. Sats på biblioteket! Det er viktigere enn du tror.

Yngvild S. Knudsen, Marianne Vanem, Ane Vestby Øiesvold, Bodil B. Breivikås og Erika Hauffen – biblioteksjefene i Levanger, Steinkjer, Inderøy, Verdal og Snåsa