Kunnskapsministeren reagerer på VGs sak om karakter-boomen i skoleårene under pandemien. – Min bekymring er at det blir et mål i seg selv å gi best mulig karakterer, for å tiltrekke seg flest mulig elever. Med andre ord er det en risiko for at det er noe annet enn hva elevene faktisk kan som fastsetter karakterene, sier Brenna til VG.

Terje Carlsen

Jeg mener randomisert utvelgelse til høyere utdannelse er det eneste som kan hindre at den sosiale ulikheten reproduseres over generasjoner og forsterker formuesopphopningen til bestemte lag i befolkningen. For hvem er det ikke som kan gå i årevis på Sonans og andre private, videregående skoler å sanke poeng til prestisjeutdannelser som psykologi, medisin, siviløkonomi og jus, om ikke barn av bedrestilte. Fullføringsgarantien til Erna endrer ikke på noe av dette.

For de facto er utdanningsulikheten i Norge like stor som den er i USA. Bare 6 prosent av ungdommer med foreldre der begge bare har grunnskoleeksamen studerer på universitetet i Norge (Klassekampen lørdag 15. juli 2017). Den ulikheten reproduseres over generasjoner, det er den nye arvesynden. Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har i gjennomsnitt 12 grunnskolepoeng mindre enn barn av høyt utdannede foreldre, og bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter ti år. At produksjonen av sosial ulikhet foreståes av felleskapsfinansierte utdanningsinstitusjoner som universiteter og høyskoler, er derfor et brudd på samfunnskontrakten.

Karakterinflasjon ved videregående skoler de senere årene taler for å innføre loddtrekning til opptak ved høyere utdannelse.

I verket, A Theory of Justice, definerer filosofen John Rawls rettferdighet som rimelighet. Rawls forstår da et rettferdig og rimelig samfunn som et samfunn som ville vært enstemmig vedtatt på et fritt og utvunget grunnlag. Ville vanlige folk det om de visste hvordan det funker i praksis? Rimelighetsbetraktningen forutsetter nemlig at vi får det bedre med en samfunnskontrakt mellom styrende og styrte enn om vi levde i naturtilstanden. Om ikke, ville det ikke være noe legitimt og grunnlag for samfunnskontrakten, ifølge Rawls.

At Høyre driter i den sosiale ulikheten er som det skal være. Men at heller ikke Arbeiderpartiet eller SV legger to pinner i kors for å endre på dette, er mer oppsiktsvekkende. Endringen som etterlyses er at barn av proletariatet gis like muligheter med middelklassens barn all den tid vi alle er med å bygge dette landet. Slik er det ikke i dag. Var du ung som meg på 1970-tallet, hadde du flaks, de fleste studier var åpne den gang, som jus for eksempel. I dag er jus et studium med skyhøye karakterkrav og høy prestisje. Det skaper sosial innavl, fordi den kulturelle og sosiale kapitalen fortsatt får størst innflytelse på utdanningsvalg, ikke evnene dine. Det betyr at jusstudenter fortsatt rekrutteres fra jurist og advokatfamilier, legestudenter kommes fra legefamilier.

Den handler om at den sosiale flaks er både konstitusjonell og situasjonell. Den konstitusjonelle flaksen handler om hvor og når du er født. Den situasjonelle flaksen kan forklares på samme måte som om når man betrakter fisk i en laksetrapp: Dersom du havner i i en kulp med stor sosial oppdrift vil du gjerne bli med et trinn opp sammen med dem, motsatt i en annen kulp. Denne trenden bekreftes av skjellsettende studier gjort av James Samuel Coleman, også kalt Coleman Report. Miksede skoleklasser fremmer prestasjonene til de fra dårlige sosiale kår. Dette forteller mye av det vi allerede har visst, at de som har lite kulturell kapital, som innvandrere og arbeiderungdom, vil profitere på å komme i samme studentklasse som unge med fordelaktig sosial og kulturell kapital.

Så vil noen innvende at det vil overbelaste høyere utdannelse. Nei, det tror jeg ikke, konjunkturene på arbeidsmarkedet vil regulere dette. I dårlige tider vil flere studere, og det er i samfunnets interesse, i gode tider vil flere arbeide. Dernest er det ingen holdepunkter for at vi vil få dummere studenter med random utvelgelse heller enn vektlegging av karakterer. Karakterer fra videregående sier dessuten mindre om de kognitive evnene til kandidaten enn vi liker å tro.

At det vil demotivere skoleelever tror jeg heller ikke noe på. Men jeg tror modningen kommer i ulike faser hos folk. Og i dag har karakterene på videregående alt for stor innflytelse på fremtiden for de unge fra proletariatet, de som kommer fra møblerte hjem får sponset uendelig kontinuering av eksamener på dyre privatskoler for å få tilgang til høyere utdannelse. Slik får de dummeste de mest innflytelsesrike jobbene. Som John Rawls skriver i A Theory of Justice-fritt oversatt av meg: Rettferdighet er den fremste dyden for sosiale institusjoner, som for viteninstitusjoner. En teori, uansett hvor elegant den er, må tilbakevises dersom den er usann, slik som lover og institusjoner også må det, dersom de er urettferdige eller urimelige.

Terje Carlsen