Det flytter nå, etter hvert, mye folk til Levanger, (unge og gamle) for det er en flott by, muligheter til så mye, angående utfart til opplevelser i naturen, ved sjøen og på fjellet, nært til jernbane og også til flyplass!

Når det bor mange mennesker sammen, er det ofte flere generasjoner samlet. Det er barn, ungdom, foreldregenerasjonen og oss gamle, som alle vil bo og trives sammen.  For å trives må det være forskjellige ting vi kan, og bør, glede oss til.  Sånn er det bare, vi gleder oss til det som vi kan og skal være med på, og i Levanger har vi mange muligheter.  Men for å tilfredsstille alle generasjoner, MÅ vi ha flere tilbud! Vi må også satse på de unge, de som skal overta etter oss.

De/vi som er eldst, krever minst. Vi ønsker oftest, å sitte og prate, helst om gamle dager, historie og hva som har hendt. Men i tillegg vil vi også se andre mennesker, små barn og ungdom, oppleve naturen, se at det er liv og bevegelse rundt oss.  En plass ved sjøen har alltid vært populært i Levanger og Sjøgata var et MUST, husker jeg, og det var der vi alltid traff folk.

Men Sjøgata ble etter hvert bygd igjen, med boligblokker, utsikten for den gemene hop, forsvant, folk flyttet fra Levanger og ungdommene kom ikke hjem etter utdannelse, som tidligere.

Endelig fikk vi  «Sjøparken», - som er noe som vi aldri, NÅ, kunne tenke oss, skulle bli borte. Et sted som vi har moret oss og gledet oss, og hvor flere har som møteplass idag.

Men det er mye som kan og bør skje i sentrum. Vi har små barn, familier, ungdommer, og også unge voksne, og ikke glem alle de eldre. (Noe vi alle blir etter hvert). Alle har vi et ønske om å oppleve noe. Musikk, sang, dans, skuespill, diverse leiker, kast på stikka, turning, konkurranser av mange slag,  osv. osv.  Det finnes ikke grenser for hva vi gjerne vil være med på, å se på, og å oppleve. Er «Sjøparken» opptatt, kunne vi hatt en annen park, eller et STED. Kanskje naboen, ved siden av Dampskipsbrygga.  Det er NÅ, vi/dere, må tenke på hvordan vi vil ha det på våre gamle dager, og det er kanskje ikke så lenge til?Og er vi heldige vil også barn og barnebarn trives i Levanger.

Svært mange som vokste opp i Levanger sentrum, har fisket sin aller første fisk på brygga i Sjøgata. Store fisker på flere cm. var det stas å komme hjem med, selv om det var husets katt som ble mest glad.  Barndomsminner ved vatn er noe mange har, og de fleste som har bodd i Levanger sentrum i barndomsårene har mange gode minner fra byens Sjøgata. Alle tiltrekkes av vann i alle slags former.

Jeg ser på et bilde som jeg har tatt fra Nessesida.  Hele den flotte utsiktsplassen som byen hadde, er igjenbygd. Og hvorfor?   Noen brydde seg ikke om det, at byen blir mindre og mindre populær, dess flere muligheter som forsvinner. Hadde vi hatt litt mere parker/opplevelses-plasser, hadde alle butikkene i sentrum fått mange flere kunder.  Og vi har fått flere butikker i sentrum. Folk hadde møttes i parkene/møteplassene. Alle de store byene som har en nærhet til sjøen, gjør det godt, på salg av mat, drikke og klær  bl.a., og turistene tyr til vann/vatn for å ta bilder og å nyte utsikten.

Jeg vet at dette skrivet ikke gjør noen forskjell på utviklingen i Sjøgata, og også hele byen, men jeg vil ha mye rett i det jeg mener, - for jeg har sett igjen-bygging tidligere og hva det har ført til.

Utsikt, og helst til vatn, er noe alle ønsker seg, - både fra egen bolig og hytte, eller å ha en forretning i nærheten, som gjør det bedre enn de som IKKE har slike muligheter.

Tenk om noen foreslo å bygge en bolig-blokk der Sjøparken er NÅ? Ramaskrik! Tenk da også på hva vi går glipp av om alt blir som planlagt NÅ. Enda en boligblokk i naturskjønne Sjøgata! I 1914 var det kun 10 hus i Sjøgata, på sida mot sjøen. Og flere parker!

Av Hanne Holthe Munkeby