Høyt sykefravær og mangel på vikarer skaper store utfordringer i barnehager, skoler og støttetjenestene. Utdanningsforbundet Verdal er svært urolig for den merbelastningen mange ansatte nå opplever. Dette i kombinasjon med stigende smittetall, forlenget karantene som følge av Omikronvarianten og høyt vaksinasjonstrykk skaper en svært krevende situasjon for oppvekstsektoren.
Vi ser at mange enheter har store kapasitetsutfordringer på grunn at dette. Som hovedtillitsvalgt er jeg alvorlig bekymret for situasjonen både med tanke på tilbudet til innbyggene og trykket på ansatte. Midt i en pandemi som vi fremdeles ikke ser enden på foreslås det atter en gang en reduksjon i budsjettet for sektoren, og selv om vi erkjenner et visst behov for å dreie ressurser fra oppvekst til eldre, er vi ikke enige i hvor raskt dette skal skje.
Utdanningsforbundet Verdal er av den oppfatning at oppvekst trenger mer tid enn det økonomiplanen legger opp til.
I kommuneplanens samfunnsdel kan man lese at gjennom tidlig innsats skal Verdal legge til rette for gode oppvekstsvilkår og likeverdig tilgang til utdanning og arbeid. Verdalingene skal ha tilgang på tjenester av god kvalitet tilpasset innbyggerne og deres familiers behov, og medvirke i utforming av tjenestene. Utdanningsforbundet Verdal mener at Formannskapets innstilling i Økonomiplan 2022-2025 utfordrer målsettingen om både gode oppvekstsvilkår og tjenester av god kvalitet.
For skole/SFO ligger vi med inneværende økonomiske rammer an til å skulle redusere staben med omtrent 26 årsverk til tross for at økonomiplanen skisserer 20-22 årsverk for oppvekst samlet sett.
Det er flere årsaker til dette og en av disse er de fem millionene politikken bevilget tidligere i år. I og med at dette beløpet ikke blir videreført for 2022 må sektoren hente dette i tillegg til det planlagte nedtrekket. Drøyt halvparten av årsverksreduksjonen består av lærere, mens resten fordeles på de øvrige yrkesgruppene i sektoren.
Dette vil helt opplagt svekke vår mulighet til å ha tjenester av god kvalitet slik vi ser det. Skolene rapporterer at de vil komme ned på et absolutt minimum og våre medlemmer er av den oppfatning at man vil kunne komme i underkant av dette på enkelte skoler.
Det er liten tvil om at dette vil ramme de mest sårbare elevene hardest og slik sett kan man også stille spørsmål om våre barn får likeverdig tilgang til utdanning og arbeid.
Det er svært viktig for skole/SFO at vi får beholde så mange av arbeidstakerne våre som overhodet mulig og Utdanningsforbundet Verdal ønsker derfor at politikken vurderer en endring av nedtrekkstempoet.
I barnehagesektoren betyr nedtrekket, på lik linje med skole/SFO, at det er de sårbare barna som rammes gjennom at en planlegger å redusere styrkingen. Dette vil svekke barnehagenes mulighet til å tilrettelegge for en inkluderende og mestringsfull arena blant annet.
Når barnehagemyndighet vedtar styrking kommer det en ekstra ansatt inn i perioder slik at barnet får nyttiggjort seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte, og for de barna det gjelder er det helt avgjørende at voksentettheten periodevis er økt og Utdanningsforbundet Verdal kan ikke se at en slik reduksjon vil heve kvaliteten på tilbudet. I samtaler med våre medlemmer kommer det fram unike historier der styrkingstilbudet har vært med på å understøtte gode mestringsopplevelser for enkeltindivider.
Disse mestringene har ført til at enkelte barn har lært og utviklet seg så mye at enkelte slipper spesialundervisning senere i livet. Dette understøttes også av professor James Heckman som viser til at det er tiltak som gjøres for den yngste aldersgruppen som har størst effekt på senere livskvalitet. Dersom vi skal drive kunnskapsbasert er det lite fornuftig at man reduserer styrkingen og driver barnehagene på et absolutt minimum all den tid forskning viser at manglende utviklingsstøtte i barndommen har langsiktige negative virkninger på både fysisk og psykisk helse, livskvalitet, utdannelse, jobbe, relasjoner, mv.
Når det gjelder støttetjenestene ser vi igjen at kommunen planlegger en reduksjon i skolehelsetjenesten og i en tid med stadig økende kompleksitet og fokus på psykisk (u)helse mener vi at timingen nesten ikke kunnet ha vært verre. Etter en utfordrende pandemi der våre helsesykepleiere har måttet prioritere vaksinering har barna og elevene allerede vært gjennom en lang periode med redusert skolehelsetjeneste og vi kan ikke se at det er formålstjenlig å redusere tjenesten ytterligere.
Spesielt med tanke på den nye omikronvarianten, en tredje boosterdose og influensavaksine mener Utdanningsforbundet Verdal at kommunestyret må revurdere rammene til Ressurssenter Oppvekst (ROS).
Blant støttetjenestene er fraværet alarmerende høyt og midt i dette skal man håndtere blant annet oppvekstreformen som gir mer ansvar og oppgaver til kommunene på barnevernsområdet. En av intensjonene med reformen er at kommunene skal styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats. Utdanningsforbundet Verdal er ikke sikker på at økningen i den økonomiske rammen til barnevernet er stor nok til å ivareta alle de nye oppgavene, ansvaret, kompetanseheving, mv. som følger av reformen.
Dersom kommunestyret som arbeidsgiver bevilger for lite til barnevernet i 2022 vil det bli svært utfordrende å skulle effektivisere i 2023 da de blant annet er helt avhengig av å lykkes med det forbyggende arbeidet for å kunne hente effekter senere. Det er viktig for oss å signalisere både til politikken og kommunens ledelse viktigheten av at dere opplever et klart eierskap til barnevernet. Enhver utfordring vi har i støttetjenestene med tanke på kapasitet berører alle barn, men især de mest sårbare. Det er kommunestyret som «eier» barnevernet og vi vil derfor be dere om å være bevisst deres arbeidsgiveransvar.
Avslutningsvis ønsker Utdanningsforbundet Verdal å si at vi ikke er uenig i den demografiske endringen vi står ovenfor, eller at vi skal dreie ressurser fra oppvekst til eldre. Det vi er uenig i er tempoet denne endringen skal foregå i.
Vi hevder at det ikke er mulig å nå intensjonene i kommuneplanens samfunnsdel når den økonomiske rammen tilsvarer et absolutt minimum. Det er umulig å få til god kvalitet med de rammevilkårene vi får, og det blir dessverre ikke bedre av at langtidsfraværet er så høyt som det er.
Realiteten er at vi klarer å levere tjenester – punktum. Kvaliteten av tjenesten får kommunestyret ta ansvaret for og dersom man er fornøyd med et absolutt minimum så trengs ikke mer, men dersom kommunestyret skal følge egne vedtak om at vi skal ha tjenester med god kvalitet trengs det mer.
Utdanningsforbundet Verdal vil derfor anmode kommunestyret om å bevilge, nok en gang, noe mer fra disposisjonsfondet slik at vi får gjort endringene over lengre tid. Dette kan ikke være en engangshendelse da den langsiktige endringsbanen i økonomiplanen må endres slik vi ser det.
På vegne av Utdanningsforbundet Verdal
Christian Floan Aalberg
hovedtillitsvalgt