Det går mot jul, og vi hører at omlag 12 prosent av oss her til lands av ulike årsaker gruer seg til jul. Både unge og gamle opplever ensomhet i en tid vi absolutt har behov for hverandre. Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og andre humanitære organisasjoner melder om økt behov for hjelp i form av mat og julegaver. Mange sliter med å få endene til å møtes, også folk med faste jobber.
Årsakene er flere, men ikke minst skyldes det strømkrise og svært høye strømpriser, især for folk i sørlige del av landet vårt. Prisene på drivstoff har også vært galopperende, og de som er avhengige av bilen for å komme til en jobb som ligger langt unna, merker at drivstoffutgiftene har gjort et stadig større innhogg i privatøkonomien. Alle kilder for energi er blitt dyrere.
Samtidig har inflasjonen gitt oss høyere renteutgifter og har også bidratt til at matvareprisene har økt. Dette innebærer en vanskelig livssituasjon for mange, om ikke alle.
Statsminister Støre sier i pressekonferanser at han og regjeringen etter beste evne forsøker å møte disse utfordringene, men at det ikke er gjort med et trylleslag å endre situasjonen. Det har ikke minst sammenheng med at krigen Russland fører i Ukraina og de konsekvensene dette har for gass- og strømsituasjonen også i vårt land som i Europa ellers, er hovedårsaken til at vi er i den situasjonen vi er i. Norge er uløselig knyttet til resten av verden.
Når Ap får rekordlave 14,6 prosent oppslutning på Vårt Lands siste partimåling, må vi naturlig nok se dette i lys av den situasjonen vi er i. Mange er misfornøyde, og mener at Støre og regjeringen sin måte å takle utfordringene på ikke er god nok. Og selvfølgelig skulle vi hatt det «slik det var før»! Protestene mot partiets og regjeringens politikk møter derfor også kritikk blant egne medlemmer, og den tidligere lederen i LO-forbundet Handel og Kontor, Sture Arntzen, vil til og med skifte ut hele ledelsen i partiet. Det er heller ikke overraskende å konstatere at alle de gode samfunnsendringer regjeringens politikk har bidratt til så langt ikke får fokus, og nærmest blir glemt i den politiske debatten. Her kan nevnes gratis SFO, lavere barnehagepriser, halvering av ferjeprisene, og at kommunene er styrket med 2,5 milliarder kroner, - for å nevne noe i tillegg til at stadig flere er i jobb.
Høyre får 35,6 prosent på den nevnte målingen, og er nok svært godt fornøyd med det. Erna og opposisjonen har sittet rolig i båten veldig lenge nå, og ikke uten grunn. Å håndtere politisk den krisen vi nå er inne i er en mye større utfordring enn da den første koronabølgen kom og Erna satt ved roret. Det skjønner både Erna og resten av høyresida. Derfor forholder de seg rolige. Dette fordi de nok ikke ville hatt vesentlig andre måter å møte utfordringene på enn den måten Jonas og regjeringen møter dem på!
Hva ville situasjonen vært hvis Erna var statsminister? Ville et høyrestyrt Norge med Erna i spissen klart å løfte Norge ut av verden? Ville de klart å bidra til at vi unngår strømkrise og høyere drivstoffpriser? Ville de klart å føre en politikk slik at vi i disse tider ikke vill hatt noen inflasjon og følgelig ikke høyere matvarepriser? Ville de klart å sørge for at ingen trengte å gå sultne inn i jula og at rentene ikke ville økt? Ville forholdet mellom fattige og rike vært mindre?
Jeg tror faktisk at om vi nå hadde hatt et høyrestyrt Norge ville en meningsmåling vist motsatte tall mellom Høyre og Ap i forhold til den siste meningsmålingen.
Kai Lennert Johansen