Bøane ligg her som hagar

«Åsen vår gode og fagre bygd, bøane ligg her som hagar.

Er for alle så god ei trygd, gjennom dei skiftende dagar.

Her rudde fedrar gard på gard, bygde seg heimar-mor og far- levet så trufaste saman».

Slik starter i Åsensongen og den gir en god beskrivelse av Åsen med gårder spredt ut over hele bygda, som gir en trygghet med tanke på arbeid og på mat.

Vil fremtida fortsatt være slik?

I dag er den Norske selvforsyningsgraden på 37 %. Dette er nesten, om ikke dårligst, i hele verden. Norges plassering geografisk gjør det ikke godt egnet å dyrke bananer og appelsiner, men det er gode forhold for dyrking av gress, korn og grønnsaker.

En utfordring er at kun 3% av Norges areal er dyrket mark. Av dette er det igjen kun 30 % som er egnet til mathvete. Norge importer ca. 50% av alt matkornet vi trenger. Resten kjøper vi av verdensmarkedet. Etter 2. verdenskrig ble det bygd kornsiloer over hele landet. Tanken var at man skulle ha ett års forbruk i beredskap i tilfelle noe skjedde. Over tid har myndighetene vurdert at kornsiloene er unødvendig og de er fleste er tatt bort og bygd om. Verdenshandelen har vært lageret vårt.

Fra 1969 til 2015 har antallet bønder blitt redusert med 75%. Fra 155 000 til 38 600. Jordbruksarealet de siste 50 årene har ligget stabilt på 10 millioner dekar. Det betyr færre bønder og større bruk. Hver dag legges driften ned på 2 gårder.

De siste årene har vært preget av et uforutsigbart marked. Først med Covid-19 og en generelt høy prisoppgang på innsatsfaktorer. Høsten 2021 videre økning i utgifter til spesielt energi (strøm, drivstoff) og gjødsel. Disse ekstrautgiftene har vært så krevende at mange bønder sliter med likviditeten. Nå har vi også fått en stor konflikt med Russland mot Ukraina/Vesten, som påvirker verdensøkonomien hardt. Det gjør det enda vanskeligere å finne lønnsomhet i å produsere mat på de forutsetningen vi har pr nå.  Et konkret eksempel er gjødsel, som siden 2020 har hatt en prisvekst på over 200 %. For samdrifta jeg er medlem av, vil utgiftene til gjødsel øke med ca. kr 150 000,- fra 2021 til 2022.

Prisen bonden får på f.eks. melk og korn, er en målpris satt i jordbruksforhandlingene. Denne er satt slik at jordbruket skal kunne oppnå målpris for sine varer i et balansert marked. Målprisen gjelder fra 1. juli til 30. juni, så når vi da får enorme uforutsette ekstrakostnader, kan ikke bøndene ta ut mer i pris for sine produkter. Det vil da enkelt forklart føre til dårligere lønnsomhet for bonden.

Vi står nå i startgropa på en ny vekstsesong. Såfrø og gjødsel skal ned i bakken og det skal komme korn, gress og grønnsaker utover sommeren. Utfordringen nå er at med dagens priser og dagens målpris, så vil det ikke lønne seg å dyrke mathvete. Mathveten trenger god jord og god gjødsling for å få god nok kvalitet. Hurdalsplattformen sier at selvforsyningsgraden skal opp til 50% og inntekta til bønder skal løftes opp til gjennomsnittslønn i Norge over en fireårsperiode. For å øke selvforsyningsgraden til 50% så er matkorn den store faktoren. Andelen norsk matkorn må økes, korn må dyrkes der det er mulig, og gress der det er best egnet. Vi må ha med sau, geit, ammeku, melkeku, gris, fjørfe, korn og grønnsaker for å nå målet om selvforsyningsgrad på 50 %. Alle må med for at vi skal lykkes. Vi har ikke råd til at det legges ned 2 gårder i snitt pr dag!

Russland og Ukraina står for 30 % av produksjonen av verdens mathvete. Ukraina stanser nå all eksport av rug, bygg, bokhvete, hirse, sukker, salt og kjøtt. Det vil føre til en prisøkning på en rekke kornprodukter i Europa.

Yara er produsent av gjødsel og stenger nå store deler av sin produksjon. Dette bl.a. fordi prisen på gass er for høy. Russland har tidligere eksportert mye gjødsel som nå er stoppet. Dette kan skape en underdekning av gjødsel som igjen vil medføre til lavere avlinger. Summen av disse faktorene vi vil kunne gi en matmangel på verdensbasis og det er ikke sikkert vi kan gå og kjøpe det matkornet vi selv ønsker om ett år.

Akkurat nå trengs det handling fra våre politikere, som må komme med garantier på at det vil lønne seg å dyrke korn, gress og grønnsaker for kommende sesong. De må komme fort, for våren er rett rundt hjørnet og denne jobben kan ikke gjøres av bønder på dugnad lenger.

Tyskland, som har en selvforsyningsgrad på 90 %, har nå vedtatt å dyrke opp 10 millioner dekar kantsoner, brakk- og grøntareal. Et areal tilsvarende alt dyrket areal i Norge. Dette gjør de for å sikre seg og sine innbyggere nok mat.

Jeg håper at norske politikere kommer klart og tydelig på banen, for å sikre rammebetingelser som gjør at vi kan produsere god, sunn norsk mat til det norske folk. Jeg er helt sikker på at bøndene er klare for å levere, men ikke på dugnad!

Om 100 år bør de fortsatt kunne si: Bøane (gårdene) ligg her som hagar

Torbjørn Ekle

Melkekubonde og medlem av Åsen Bondelag