I dag hadde jeg en interessant prat med ei ung dame som jobber i sentrum. En ung og STOLT dame, -nettopp fordi hun jobber i sentrum! Hun har jobba her i 20 år, altså halve sitt voksne liv. Og hun er veldig glad i byen sin Levanger, og ønsker å fortsette å jobbe her, i den lille men viktige familie-eide butikken.
MEN hun er lei av all negativitet om sentrum. Ja; Hun er faktisk SKJIIT-lei all ned-snakkinga om sentrum! Hun synes ikke at byen vår er en spøkelsesby. Eller at den er mørklagt. Eller trist. Eller alt det andre som negative folk snakker om… Hun synes sentrum i hjembyen er kjempefin! Og at sentrum har liv! -Er liv laga.
MEN sier hun: Folket i Levanger må jo bruke sentrum! Og handle der. Og være der det skjer. Og engasjere seg. Og snakke OPP sentrum, -ikke NED! -Ellers kan de negative folka få rett! Og DET vil vi vel ikke???
Hørt det før sa’du? Jeg også… -men jeg har fortsatt trua! Hva kan du og jeg gjøre med dette? Jo: Framsnakke sentrum. Og bruke sentrum.
P.S: Og for å få til denne lille men gode praten med henne inne på butikken, så måtte jeg jo finne meg en parkeringsplass, -og etter en runde fant jeg en,- tre kvartaler unna. Brøyta etter nattens snøfall var den også! -Og jeg er heldig som liker å gå, -og klarer å gå... ellers måtte jeg nok ha kjørt en runde til. Og da jeg gikk opp trappa til butikken hadde det sannelig blitt ledig plass rett utenfor også… Enda det var midt i «rush-tida».
