Tenk deg følgende: Du er på vei inn døra på arbeidsplassen din – litt kvalm og redd – og du vet at denne dagen neppe blir noe bedre enn i går. Du kommer til å bli spyttet på, få skjellsord etter deg i gangene, bli knuffet og bedt om «nudes», bjeffet på – og får se navnet ditt, etterfulgt av noe seksuelt krenkende, skriblet langs veggene på do, pluss mye baksnakking. Hvordan ville DU prestert?
I dag er det mange unger og ungdommer som har det slik på skolen. Noen har det selvfølgelig ganske flott, noen ganske gjennomsnittlig, og noen har det helt jævlig – dag ut og dag inn. Dette er ikke et nytt fenomen. Mobbing og baksnakking kom ikke hånd i hånd med TikTok (selv om noen blir hengt ut der også) men det gjør det ikke bedre. Det finnes barn og ungdommer der ute som sikkert er verdens triveligste hjemme, men som terroriserer andre på skolen. Ifølge «Ungdata» sin rapport fra 2021 hvor 711 elever i Levanger deltok, er det 13% som svarer at de blir mobbet «minst hver 14. dag». Det betyr at i 2021 var det over 90 barn og unge som gikk på skolen, vel vitende om at i dag kan bli en drittdag. Det er unge mennesker som ikke bare kan slutte, bytte skole eller ta ut sykemelding – uten å gå via foreldrene. Det er minst 90 elever for mange!
Anmerkninger – og: «Du må slutte med det der» – det funker tydeligvis ikke. Å snakke med lærere og rektor er regelrett frustrerende. Ettersom man står og stanger hodet mot veggen i lovnader om at de det gjelder skal få tilsnakk. Kort tid senere kommer ungen din hjem med beskjed om at «joda, i dag også var det en hendelse» – før de tar en matbit i neven og forsvinner ut av rommet før du rekker å komme med oppfølgingsspørsmål. Selv ungdommen skjønner at det ikke hjelper å snakke om det, hverken hjemme eller på skolen, for det skjer jo ingen verdens ting med problemet. Vi foreldrene kan ikke dukke opp på døra til ungene som mobber og baksnakker for å ta en alvorsprat. Vi kan ikke gå vakt i friminuttene på skolen og vi kan ikke holde våre elever hjemme for at de skal slippe å risikere mobbing.
Så hva gjør vi? Hva skal egentlig til for at Levanger skal bli et trygt sted for elever som kvier seg til skolehverdagen? Hvordan skal vi sikre at de som opplever mobbing skal bli tatt på alvor og faktisk se forbedringer i skolen? Hvor langt er vi villige til å gå for å få tilbake gnisten til de som har mistet den – så vi ikke ender opp med følgefeil i voksenlivet, fordi de ikke fikk den støtten de har krav på nå?
Eg vil utfordre våre politikere, lærere og rektorer å tenke grundig igjennom disse spørsmålene – dere får det som hjemmelekse i sommerferien – og svarene vil sjekkes til høstsemesteret.
Silje Marie Steindal – Mamma og 2. kandidat for Rødt Levanger