Til ordfører Anita Ravlo Sand, Levanger kommune

Levanger kommune er gitt tillit til å forvalte et nasjonalt, fredet kulturmiljø på vegne av fellesskapet. I saker som angår denne delen av landets kulturarv er det ikke enkeltpersoners oppfatning som gjelder, om hva som er akseptabelt eller ikke. Derfor er kommunens faglige autoritet, saksbehandlere og andre pliktige å gi faglige råd i samsvar med gjeldende lover, planverk og bestemmelser.

Vi viser til oversendelse av vedtak i Plan og utviklingsutvalget - Søknad om etablering av takterrasse i Sjøgata 27 (PS 5/24). Flertallet går inn for å innvilge søknaden. Dette til tross for at kommunedirektøren, fylkeskommunen og byantikvaren sterkt fraråder at søknaden innvilges. Hovedbegrunnelsen er at takterrassen ikke ivaretar byggeskikken i forhold til det fredede kulturmiljøet.

Vi viser også til oppslag i Trønderavisa 9. februar om saken der forslagsstiller Janne Kathrine Jørstad Larsen siteres for sin uttalelse i møtet om at kommunedirektørens faglige og vel begrunnede vurderinger er «overformynderi». Hun stoler mer på utbyggers begrunnelse og egne vurderinger, og hevder at tiltaket ikke blir visuelt sjenerende.

Upassende uttalelser fra politikere i et åpent møte bidrar til å svekke tilliten til kommunedirektøren og den faglig kompetanse i administrasjonen. Vi kan ikke regne med at lokalpolitikere skal ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå alle sider i denne type saker. Men vi kan forvente saklighet og respekt for faglige råd og vurderinger fra ansatte i kommune, fylke og stat.

Flertallet i Plan- og utviklingsutvalget velger ikke å lytte til faglige råd om hvordan vi skal utøve vår rolle som forvalter av et nasjonalt, fredet kulturmiljø. Dette svekker kommunens tillit, troverdighet og omdømme hos myndigheter både på regionalt og statlig nivå. Når lokalpolitikere offentlig karakteriserer faglige råd som «overformynderi», er dette en nedvurdering av egne ansatte og deres kompetanse. I henhold til Kommuneloven er

Kommunestyret og de folkevalgte øverste ansvarlig arbeidsgiver for ansatte i kommunen.

Vi har en byantikvar med stor kunnskap og faglig autoritet i både regionale, nasjonale og internasjonale fagmiljø. Hun blir ofte brukt som rådgiver i spørsmål om kulturmiljøfredninger og har stor tillit hos statlige myndigheter. Tilliten har blant annet bidratt til betydelige økonomiske tilskudd til ulike samarbeidsprosjekter, tiltak og aktiviteter i Trehusbyen.

Upassende uttalelser fra lokale politikere bidrar til å undergrave både byantikvarens og kommunedirektørens faglige autoritet. Slike utsagn svekker Levanger sitt renommé som kulturby, og bidrar til mistillit til de folkevalgtes politiske skjønn og styringsevne.

Å anklage kommunedirektør, byantikvar og saksbehandlere for å drive «overformynderi» når de gjør jobben sin, vitner om dårlig politisk folkeskikk, svak rolleforståelse og behov for mer kunnskap om hva kulturmiljøfredningen innebærer.

Manglende troverdighet i viktige beslutninger kan svekke våre muligheter for statlige tilskudd og regionale tilskudd til framtidig byutvikling. Det er mange som på frivillig basis arbeider for å skape en levende by for kommunens innbyggere. Motivasjonen er kjærlighet for Trehusbyen og et ønske om å skape gode fellesskap for alle. Upassende uttalelser og nedvurdering av fagkompetanse og lokalt engasjement oppleves demotiverende for mange av oss som gjør en frivillig innsats for utviklingen av byen vår.

Vi håper med dette at ordføreren følger opp saken slik at vi i framtida ikke opplever at politikere undergraver alt det viktige arbeidet som skjer i Trehusbyen.

Levanger 12. februar 2024

På vegne av styret i Bymuseet i Levanger

Tone Jørstad, styreleder

Asbjørn Rørslett Kolberg, nestleder