Etter å ha lest i «Innherred» 25. februar, om at statsforvalteren har omgjort et enstemmig vedtak i plan- og utviklingsutvalget i Levanger, er det grunn til å stille spørsmålet, har det noen hensikt å ha lokale politikere? Det er jo uansett byråkratiet som bestemmer.
Statsforvalteren omgjør saken og salget: – Det er synd
Saken handler om deling av eiendommen «Hegeråsen søndre» i Halsan, der eieren ønsker å selge dyrkajorda, 187 dekar til eieren av nabogården, men ønsker å beholde tunet med husene og skogen.
Kommunedirektøren innstilte på avslag, men politikerne i Plan- og Utviklingskomiteen hadde et annet syn, og gikk inn for deling – enstemmig.
Uten å ta stilling til for eller imot vedtaket, må en spørre: har ikke politiske vedtak noe å si i en slik sak? I Plan- og utviklingsutvalget sitter politikere fra AP, SP, H, FrP, SV og MDG. En må vel kalle dette et «bredt sammensatt utvalg» Når alle disse partiene er enige i en sak, bør det være tungtveiende grunner for Statsforvalteren til å endre det. Det hadde kanskje stilt seg litt annerledes dersom utvalget hadde vært delt.
Ser av nevnte avisoppslag at Statsforvalteren skriver at «Saken er av prinsipiell betydning» og videre «En ønsker å se på om kommunens vedtak kan bidra til å dreie praksisen etter jordloven i uheldig retning»? Ifølge lederen i Plan- og utviklingsutvalget var politikerne klar over lovverket. Dessuten skal politikerne utøve et visst skjønn i sakene de behandler. Nå kan det hevdes at hvis det hadde vært snakk om å dele fra bare gårdstunet, hadde det vært enklere, men det vet vi jo ikke.
For 60 – 70 år siden var forholdene i landbruket slik at en familie kunne leve av en gård på 100 dekar og en 6 – 7 kuer og et par griser. Den tida er definitivt forbi – og kommer aldri tilbake. Nå kreves langt større enheter hvis det skal være levelig for de som driver, det bør også Statsforvalteren ha fått med seg.
I Levanger er ikke dette første gang politiske vedtak overprøves av statens representant i fylket. Det kan selvsagt være saker hvor dette er – av ulike grunner – nødvendig, men det bør være unntaket. I denne saken er det også verdt å merke seg at Statsforvalteren havner på samme konklusjon som kommunedirektøren. Her blir et folkevalgt organ – Plan- og Utviklingsutvalget - fullstendig overkjørt av byråkratiet. Skal det være slik? Da er det heller ikke så rart at noen stiller spørsmålet, har vi bruk for politikerne?