Kommersiell drift har gått på bekostning av formålet med å etablere kulturhus på Stiklestad.

Når Stiklestad Nasjonale Kultursenter nå ønsker 550 millioner til ombygging frem mot Nasjonaljubileet i 2030, må vi ta stilling til om det vil være godt anvendte penger.

Da kulturhuset på Stiklestad ble etablert var det ment å være et blant annet et arkeologisk museum, senter for Olavsforskning, og et senter for allmenn kulturell virksomhet - da spesifikt NordTrøndelag Teater. Stiklestad skulle dessuten bli senter for reiselivet i fylket: herfra skulle turistene ledes videre til Frosta, Egge, Trondheim og andre reisemål i regionen. Dette er blant målsettingene som lå til grunn for at kulturhuset i sin tid ble bygd. Etter vel 30 års drift må det være tillatt å stille spørsmål om Stiklestad Nasjonale Kultursenter (nå Museene Arven) har ivaretatt disse kravene, som ble satt av eierne, fylkeskommunen og Verdal kommune i 1989.

Det er en bred oppfatning av at det ikke er tilfellet. Det vi ser i dag er et kultursenter som har støttet seg på Spelet om Heilag Olav som økonomisk drivkraft i 30 år, og et hotell - Scandic Stiklestad - som står for drift av all kommersiell virksomhet i huset.

De grunnleggende kvalitetene og historikken knyttet til Stiklestad er ikke blitt ivaretatt. Eksempelvis gravhaugene i nærområdet, Folkemuseet som er i en sørgelig forfatning, Stemneplassen og Olavshaugen. De absolutt nødvendige utstillingene, både faste og temporære, som skulle løfte fram Stiklestad og regionen i direkte møte med et stort publikum, har vært og er fraværende. Kultursenteret har hatt konservatorstillinger for å ivareta Olavsarven siden etableringen i 1992, men arbeidet disse har gjort er lite synlig for publikum. Når kultursenteret/Museene Arven legger fram planer for ombygging, med en prislapp på 550 millioner kroner, må eierne, ved eierkommunene og fylkeskommunen, tørre å stille spørsmål ved drifting, kompetanse, og perspektiv for senteret framover.

Det er viktig at dette prosjektet ikke bare blir et prestisjeprosjekt, men en satsning som kommer fellesskapet til gode. Driftingen av kultursenteret fram til i dag har ikke vist vilje til å gjøre dette.

Kompetansen som trengtes, og fremdeles trengs, for å ivareta de store retningslinjene som krevdes da kultursenteret ble realisert, må det stilles spørsmål ved. Stiklestad har beklageligvis ikke greid å gjennomføre det de fikk ansvar for på 30 år. Derfor må vi stille strenge krav til ledelse, og sørge for at en har tung nok kompetanse i alle ledd for at målene blir nådd, fram mot 2030, men ikke minst videre.

Eierne av kultursenteret må ha en gjennomgang av de grunnleggende ambisjonene bak kultursenteret, og deretter definere disse på nytt, samt. retningen framover. Det innebærer å sørge for at det er god nok kompetanse på Stiklestad til å ivareta en eventuell nysatsing. Å enorme summer på nybygg før det er klart at det ligger tung kompetanse som rettferdiggjør det i bunnen, er galskap. Fylkets og kommunenes penger vil være bedre anvendt på kulturarbeidere som faktisk skaper noe, enn på et kultursenter som aldri har vist seg kompetent nok til å ha ansvar for en sånn nasjonalarv som Stiklestad er.

Vi mener det er toppen av frekkhet av senteret å be om en halv milliard til ny utstilling, for det eksisterer allerede enorme arealer på Stiklestad. Det trengs ikke mer rom for å kunne lage en ny utstilling. Det trengs krav fra eierne om hva som skal fylle senteret, som på sine 30 år enten ikke har ønsket, eller greid, å fylle kravene som ble lagt for etableringen av kulturhuset. For hvis det skulle være tvil: det er ikke rom det er for lite av på Stiklestad.

Vilgunn Øwre Haga, Rødt Trøndelag og Rødt Verdal