Søknaden til både lærerutdanning og barnehagelærerutdanninga har gått drastisk ned. Disse to viktige profesjonene har dessverre ikke nok status eller lønn som samsvarer med ansvaret, oppgavene eller utfordringene i yrket som pedagog. For disse yrkene kreves det tilstrekkelig utdanning som kvalifiserer til tittelen. Vår erfaring er at det kreves mer enn faglig kompetanse med en akademisk tilnærming for å bli både en god barnehagelærer og lærer. Vi påstår at det trengs både faglig kompetanse OG personlig egnethet. Like viktige som akademisk og formell utdanning er egenskaper og kvaliteter som blant annet varme, sårbarhet, trygghet, omsorg, stødighet, robusthet, humor og raushet.
For å bli lærer kreves det nå en fem-årig utdanning, -en mastergrad.
For å bli barnehagelærer kreves det en tre-årig bachelor. Men i den nye barnehagestrategien fram mot år 2030 står det blant annet at «det ønskes minst 60 % barnehagelærere og at flere av disse skal ha mastergrad.»
I samtale med flere siste-års studenter i begge utdanningsløpene erfarer vi at de opplever en utdanning og tilnærming som er altfor akademisk og dessverre lite praktisk. De har i tillegg svært lite praksis ute i feltet, if.h.t utdanningens varighet. Studentene skal da etter endt praksisperiode om få måneder direkte ut i selvstendige jobber i barnehager eller på skoler. Ikke rart de beskriver dette som ett praksissjokk!
I tillegg er både lønn og status langt under tilsvarende utdanningsløp,- med langt mindre ansvar.
Med et langvarig, -og for mange et tungt femårig masterløp er det slett ikke rart at ungdommene våre velger andre retninger!?
Vi registrerer heldigvis en pågående debatt om mastergradens nødvendighet i både skole og barnehage. Mastergrad er selvfølgelig nødvendig!
Men i hvilken grad?
Og til hvilken pris?
OG for hvem…?
Bjørg Boneng (avdelingsleder Levanger ungdomsskole)
Merete Bøhn-Flatås (eier og styrer Kårstua barnehage)
Levanger Sp
