I sju måneder har Trøndelag fått oppmerksomhet fra hele Europa som europeisk matregion 2022. Nå begynner restaurantene, butikkene og gårdsutsalgene å bugne av årets avling fra åkeren.

Landbruket på Innherred kan med rette kalles Midt-Norges matfat. Hvis innbyggerne fra Frosta til Snåsa skulle spist alt svinekjøttet som produseres i de seks kommunene, skulle hver av oss spist 218 kilo hvert år. Eller seks egg hver dag.  I snitt spiser hver nordmann 26 kilo svinekjøtt i året. Kort fortalt produserer vi 20 prosent av maten i Norge, men spiser bare ti prosent av den selv. Trøndelag er den regionen i landet som er størst på lokal mat og drikke. I trønderske dagligvarebutikker omsettes det lokalmat og drikke for 1,4 milliarder kroner i året, ifølge Nielsen 2021. Trøndelag har flest beskyttede betegnelser. Festsoddet til Soddkokeran er ett av seks slike produkter fra Trøndelag.

Denne nærheten til produksjonen gir oss ekstra god kvalitet både på kjøkkenbordet og restaurantkjøkkenet. Det er noe av grunnen til at Trøndelag i år er utpekt til europeisk matregion. Over hele Trøndelag skapes det nå større bevissthet rundt maten vår. Det første halvåret er rundt 80 bedrifter på Innherred sertifisert gjennom europeisk matregion. Enten som produsenter av lokal mat eller som foredlere og selgere av lokal mat. Vi har arrangert flere inspirasjonsseminarer for å rekruttere nye produsenter. Det gledelige her er at flere ungdommer som skal til å overta gårdsbruk møter opp. De er søkende om hva de skal drive med på gården de skal ta over. Denne uka er det en rekke arrangementer når lokalversjonen av Trøndersk matfestival arrangeres rundt omkring i hele Trøndelag.

De siste års internasjonale utvikling viser at matforsyning over grensene er noe av det første som stopper opp ved vareknapphet eller politisk uro. Det hjelper lite hvor mye du er villig til å betale hvis et annet land stopper eksporten.

Klimaendringene gjør været mer ustabilt, og dermed avlingene mer usikre. Isolert i Trøndelag gir det oss mulighet til å dyrke mer. Noen eksempler: De siste årene har flere innherredsbønder satset på mathvete. Kommersiell epledyrking på Innherred ble sett på som en umulighet for 15-20 år siden.

Men samtidig kan mildere klima gi oss nye sykdommer på planter. Derfor krever matproduksjon i framtida mer kunnskap hos bonden for å få optimal utnyttelse av de ressurser hun eller han setter inn i drifta.

Å hente maten lokalt har en egenverdi også i klimasammenheng. En god del har også tatt opp gamle tiders sankekunnskaper. Å hente råvaren fra skogen er mulig på Innherred. Kanskje du skal prøve ferske geitramsskudd i stedet for asparges til våren? Eller erstatte appelsinen med kålrot som c-vitaminkilde?

På Innherred er 2022 bare ett av mange år der vi satser på matproduksjon og foredling. Den Gyldne Omvei (DGO) på Inderøy er Trøndelags beste eksempel på hvordan systematisk jobbing med mange aktører over år kan skape en merkevare som er så sterkt at den trekker gjester fra hele landet.

Det finnes en rekke gode eksempler på bønder som har tenkt annerledes enn større og større volum. Noen velger å øke verdiskapingen i den råvaren de allerede har. Vuku gårdsmeieri er et slikt eksempel.

På Frosta har bøndene alltid vært flinke til å dyrke grønnsaker. Det har fått ekstra fart de senere årene. Klima, jordsmonn og kunnskap gir grobunn for grønnsaker du ikke har sett i Trøndelag før.

På Steinkjer jobbes det nå iherdig for å erstatte skjærelinja hos Nortura med økt lokal verdiskaping og direktesalg av bondens kjøtt.

I tillegg har vi de siste åra fått lokalmatutsalg på Snåsa, på Røra og i Levanger sentrum. Både produsenter og forbrukere peker på at det må finnes nye måter å få lokalmaten fra produsent til konsument på en mer effektiv måte enn i dag. I tillegg til lokalutsalg har vi nettbutikker og rekoringer. Når volumet på produksjonen skal økes kraftig må produsenten nå et større geografisk marked for å nå nok kunder.

Framover skal vi få fram flere lokale matprodusenter. I en spørreundersøkelse blant dagens lokalmatprodusentene sier mange at de vil selge sine varer nasjonalt. En god del har også ambisjoner om å øke volum og starte med eksport til utlandet. Dette er ambisjoner kommunene på Innherred ønsker å stimulere. Vi kan rådgi sammen med aktører som Innovasjon Norge.

For å få de levedyktige bygdene med gode arbeidsplasser må vi få til mer lokal verdiskaping. Med automatisering og robotisering går den direkte sysselsettingen i landbruket ned. Klarer vi å få opp gode lokale foredlere kan det erstatte arbeidsplassene som forsvinner på åkeren og i fjøset. Da vil Innherred i 2030 framstå som en oase for lokalmat der du kan reise rundt og smake, spise og overnatte før og etter at du besøker tusenårsjubileet på Stiklestad.

Anne Berit Lein, ordfører Steinkjer

Arnt Einar Bardal, ordfører Snåsa

Ida Stuberg, ordfører Inderøy

Pål Sverre Fikse, ordfører Verdal

Anita Ravlo Sand, ordfører Levanger

Frode Revhaug, ordfører Frosta