Har du hørt at MDG er et nisjeparti, et smalt og ekstremt ensaksparti?

I en verden som stadig mer preges av eskalerende klima- og naturkrise, har det aldri vært tydeligere at det å ta vare på naturen og klimaet er en fundamental nødvendighet – langt fra en smal nisjeinteresse eller ekstremt ståsted. Dette handler om vårt felles overlevelsesgrunnlag, en kollektiv forpliktelse som går utover partipolitikk og ideologiske skiller.

Det virkelig ekstreme er ikke å være en talsperson for naturen, men snarere gradvis å rive ned vårt eget livsgrunnlag. Dag for dag, bit for bit, undergraver vi den komplekse harmonien i økosystemene som bærer alt liv på jorden. Vi mister elver og skoger, vi ødelegger habitatene for talløse arter, og pådrar oss dermed en potensiell katastrofe av uforutsigbare proporsjoner.

Forskerne har lenge slått alarm om disse truende krisene. Klimaendringenes alvor kan ikke lenger benektes, og naturens skjøre tilstand krever umiddelbar handling. Advarslene er klare og overbevisende – en vekker for vår dype avhengighet av naturen og dens økosystemtjenester.

Det er påfallende ironisk å stemple partier som kjemper for å bevare elvemunninger og intakt natur som «radikale». Sannheten er at de som unnlater å sette naturens betydning i sentrum, er ekstreme i sin blinde tro på at vi kan overleve uten å verne om vårt naturlige arvestykke. Å overse betydningen av elvemunningers helse eller passivt se på som sjøfuglpopulasjoner kollapser, er en indikasjon på mangel på grunnleggende forståelse av vår sårbarhet.

I møte med de voksende utfordringene knyttet til klima og natur, er det de etablerte styringspartiene som faktisk mangler en god krisebevissthet. De som nekter å omfavne nødvendige endringer for å beskytte klimaet og naturen, fremstår som ekstreme i sin uvilje til å tilpasse seg virkeligheten som utspiller seg foran oss. Det er de som velger å ignorere behovet for forandring, som faktisk bærer båndene av ekstremisme.

Vi kan ikke lenger unnlate å lytte til vitenskapens råd og til de som arbeider utrettelig for å bevare naturen. Som den briljante Albert Einstein så treffende sa: «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat.» Å fortsette å brenne fossile brensel, ignorere alarmerende tap av biodiversitet og ødelegge våre økosystemer, er nettopp en slik galskap.

Tiden er inne for en kollektiv erkjennelse: Å ta vare på naturen og klimaet er ikke bare en «ekte» tilnærming, det er den eneste ansvarlige veien fremover. Dette er ikke en kamp mellom farger på det politiske spektrum, men snarere en kamp for vår egen overlevelse. Ved å forene våre krefter og handle med besluttsomhet, kan vi forhåpentligvis skape en fremtid der livets mangfoldige skjønnhet og muligheter forblir intakte.

Tommy Reinås