Er samling om Innherred en god idé? Har denne regionen såpass mange felles interesser at Innherredskommunene bør samarbeide om å hevde dem?
Dette strides politikere og redaktøren i Innherred om, nå i starten av valgkampen.
Noen av dem mener at det eksisterende regionsamarbeidet i Innherred bør oppgis, og at kommunene i stedet bør se sørover og innlede samarbeid med Trondheim. Det er der det interessante skjer, og det er der kommunene i Innherred bør søke sin lykke.
Etter som det faktisk allerede er mye samarbeid mellom Innherredskommunene og Trondheim, kan man undre på hvorfor det nå er blitt så akutt behov for å utvide det, og skrote det nåværende Innherredssamarbeidet. Hvordan det økte samarbeidet med Trondheim skal skje, og hva det skal handle om, sies det dessuten lite om.
Alt tyder imidlertid på at søkingen mot Trondheim handler om økt samarbeid på politisk nivå. Nyorienteringen skal erstatte et angivelig mislykket politisk samarbeid i Innherredsregionen. Det gis riktig nok inntrykk av at orienteringen mot Trondheim først og fremst er viktig av hensyn til næringsutviklingen, for å sikre kommunens næringsliv bedre tilgang til Trondheims kunnskaps- og utviklingsmiljø. Men faktum er at næringslivet i Innherredskommunene allerede samarbeider svært så tett med disse miljøene, og ikke trenger noen ekstra overbygning på politisk nivå. Snarere tvert imot.
Hva skal da et sterkere politisk samarbeid med Trondheim dreie seg om, for ikke å bli bare møter og tomt snakk? Har f.eks. Verdal noen (mange?) vesentlige lokale saker av politisk karakter som de ønsker å få drahjelp eller støtte til fra Trondheim? – Og som Trondheim har såpass egen interesse av, at de vil legge seg i selen for å få det til?
Nei – enkeltsaker fra enkeltkommuner kvalifiserer garantert ikke for å oppnå noen spesiell samarbeidsrelasjon med Trondheim. Et nærmere samarbeid med Trondheim måtte evt. gjelde saker av regional betydning. Men slike regionale, betydningsfulle saker for f.eks. Verdal, vil normalt også være saker som er felles for Innherred. Og hvor ender man da? Dette gjelder særlig veg, jernbane og annen infrastruktur. Etablering/bevaring av offentlige virksomheter som universitet, sykehus osv er også saker av betydning ut over den kommunen som blir berørt, og hvor regionale allianser og regional kjøttvekt kan ha betydning når prioriteringer, fordelinger, nedbygginger og omorganiseringer skal besluttes.
Hvilken allianse er det mest rasjonelt for Innherredskommunene å velge for å få støtte i slike saker? Er det med Trondheim, eller er det med nabokommunene i Innherred? Hvem har de mest felles interesser med?
Et annet spørsmål er også viktig: hvem er egentlig det «Trondheim» som noen nå vil ha sterkere samarbeid med? Det vil nok ikke være Trondheim kommune selv, slik det gis inntrykk av. Trondheims nære samarbeid med andre kommuner skjer nemlig primært gjennom «Trondheimsregionen», et veletablert felles organ som i dag har 8 medlemmer. Innherredskommuner som vil søke tettere samarbeid med Trondheim, vil for de fleste spørsmål måtte gjøre dette gjennom «Trondheimsregionen». I hvilke saker vil dette kunne være en god allianse for de enkelte Innherredskommunene? Hvor er fellesinteressene?
Jeg tror Innherredskommunene gjør klokt i å holde sammen for å kunne bruke felles ressurser og kjøttvekt i de mange viktige sakene som er felles bare for Innherred og som bare de har interesse av å kjempe for. I «Trondheim» koker de bare bort i kålen.
Dette betyr ikke at jeg negativ til Trondheim. Tvert imot. Jeg har faktisk i mange sammenhenger påpekt for skeptiske nord-trøndere hvilket gode Trondheim er for hele Trøndelag. Jeg har til og med gitt uttrykk for at alle kommuner i Trøndelag bør skrive inn Trondheim i sine kommuneplaner. En slik relasjon kan utvikles på mange plan, ut fra den enkelte kommunes forutsetninger, og står ikke i motsetning til et sterkt regionsamarbeid.
Innherredssamarbeidet synes så langt å ha vært et supperåd. Men jeg kan ikke se at løsningen er å gi opp Innherredsregionen til fordel for «Trondheim». Forutsatt at de er villig til å ta sitt regionale samarbeid på alvor, er jeg ikke i tvil om at det er et fortsatt Innherredssamarbeid som vil gi best uttelling for kommunene i denne regionen.
Erling Bergh