I sommer er det fem år siden Dagens Medisin skrev en artikkel om Helseplattformen, etter at det amerikanske selskapet Cerner trakk seg fra konkurransen. Ifølge Cerner hadde Helse Midt-Norge ønsket å skreddersy systemet i for stor grad til at det lot seg integrere med andre norske systemer. At oppdragsgiver selv ønsker å skreddersy hvordan at IT-system skal bygges opp, er en gjenganger i evaluering av IT-skandaler i offentlig sektor. Hva skal en leverandør gjøre når en kunde bestiller et komplisert produkt som antagelig ikke fungerer? Dette kan være et kinkig dilemma: hvis man klarer å finne en løsning er det flott, og hvis ting går skeis kan man fakturere oppdragsgiver for mange ekstra timers arbeid for å løse problemet. Vinn-vinn for den som får oppdraget. Nedsiden for oppdragsgiver blir tilsvarende stor. Eventuelt kan man si «sorry, dette går bare ikke», som selskapet Cerner gjorde i 2018. Det var ryddig, men de tapte dermed oppdraget og inntektene. Etter at Cerner trakk seg i 2018 var det bare en tilbyder igjen – amerikanske Epic.
Jeg har ikke grunnlag for å anklage Epic for å bevisst gå inn i en anbudsrunde med et produkt de selv ikke trodde på, for å tjene penger på merarbeidet som oppstod. Men på helt generelt grunnlag illustrerer dette iallfall problemet med at når det stilles urimelige krav i en anbudsrunde, kan det føre til at de som tar mest ansvar for sluttproduktet ikke lenger ønsker å være med. Epic sitt system hadde iallfall blitt prøvd før. Bare synd at danskene hadde massivt dårlige erfaringer! Dette ble på merkelig vis avfeid fullstendig i 2018; sånt kunne ikke påvirke prosessen, man måtte bare prøve å få det til å virke. Siden Epic var eneste tilbyder hadde Helse Midt-Norge ikke noe annet å falle tilbake på, og siden anbudsprosessen var i gang hevdet helseforetaket at var det for sent å endre på vilkårene der. «Det ligger mye læring» i det å gå gjennom en slik anbudsprosess, fortalte Helse Midt i 2018, men synd da at denne læringen ikke kunne brukes til å styre skuta mot tryggere farvann underveis. Var virkelig anbudsreglene så rigide at Helse Midt ikke kunne endre opplegget noe, når det bare var en – temmelig utskjelt – kandidat som gjensto? Det høres merkelig ut juridisk, og virker uansett dysfunksjonelt.
En forklaring på problemene knyttet til Helseplattformen er at systemet er lagt opp for det amerikanske systemet, og ikke passer så godt for oss europeere. Enkelte amerikanske sykehus ser ut til å være fornøyde. Så har det også kommet fram at disse ofte har skrevet under på at de ikke har lov til å si noe negativt [https://www.steinkjer24.no/meninger/i/O86L3b/publiseres-7-jan-slik-ser-tastaturet-for-helseplattformen-i-danmark-ut-les-om-problemene-i-andre-land]. Og om lokale forhold skulle telle inn på hvordan et slikt system ble designet burde vi vel uansett hørt mer på danskenes kritikk av systemet enn på amerikanernes ros.
Alt i alt ser det ut som om systemet ikke har fungert så godt i USA heller. Faktisk har det fungert så dårlig at Barack Obama valgte å trekke fram nettopp dette som en av de største skuffelsene fra presidentperioden sin. Myndighetene spyttet inn 27 milliarder dollar (nærmere 300 milliarder kroner med dagens valutakurs) der i en periode fra 2009 og utover, uten at det journalsystemene ved sykehusene ble særlig mye bedre. [https://www.vox.com/2017/1/9/14211778/obama-electronic-medical-records]
Dette ble diskutert mye i media i USA i perioden 2015 – 2017, altså lenge før Helse Midt-Norge signerte avtalen med Epic. Likevel gikk diskusjonen her i Norge mer på at amerikanerne var fornøyde med systemet, noe beslutningstagere hadde fått inntrykk av etter å ha vært på flere studieturer til USA. Men hvor mye nyttig får man egentlig ut av en studietur til disse sykehusene som hadde en avtale med Epic om å ikke uttale seg negativt om systemet, og som Epic valgte ut som sine utstillingsvinduer? Med påfølgende utflukter til vingårder i California... I Nord-Makedonia ble det utviklet et journalsystem håndterer helsedata på tvers av sykehus og legekontorer over hele landet. https://www.aftenposten.no/norge/i/EpW0zo/slik-fikk-nord-makedonia-et-nasjonalt-system-for-helsejournaler-for-en-nitusendel-av-det-norge-vil-bruke
Trikset var å lage et ukomplisert system som lot seg utvide med nye moduler over tid. Nabolandet Serbia, med like mange innbyggere som Norge, implementerte dette på ni måneder for 32 millioner kroner. Også Estland og Portugal har klart å implementere slike egenproduserte systemer som legene er fornøyde med. Lederen for Akson, helsejournalprosjektet som feilet i 2020, fortalte at hun ikke var så interessert i å reise på studieturer til disse landene siden de var forskjellige fra Norge historisk og kulturelt. Det hadde kanskje ikke vært så dumt likevel, å prøve å lære av landene som har fått det til?
Are Søberg (Sløseriombudsmannen)