Kanskje blir det mulig å «leve det gode liv» på toppen av et høyhus i Levanger, hvis man skal tro illustrasjonene som er presentert i Innherred. Levanger havn skal bebygges, og etter en arkitektkonkurranse i regi av kommunen foreligger det 1 (sier og skriver ett eneste) forslag til hvordan denne viktige tomta skal utvikles i fremtiden.

Hanna Geiran er riksantikvar i Norge. Foto: Riksantikvaren

Det er planer for høyhus flere steder i Norge. På Lillestrøm var det planer for et sylindrisk høyhus som ikke skulle kaste skygge (sic) og "for å gi byen et signalbygg de kan være stolte av". I Tromsø er det planer om høyhus i sjøkanten. Oslo har sin høyhusstrategi, og høye tårn er tilsynelatende løsningen for byutvikling og fortetting.

I august 2022 ble partner og arkitekt i det nederlandske arkitektkontoret Powerhouse Company og tidligere lærer ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Johanne Borthne, intervjuet av nettstedet Arkitektur om høyhus i Oslo. – Hvis SAS-hotellet hadde vært et boligtårn ville jeg lett flyttet inn. Tenk deg den utsikten!

Det er ikke vanskelig å være enig i at det hadde vært fint å bo i høyden i Levanger. Men det er ikke luksusen til de få vi kan basere byutviklingen på. I stedet må byer bygges slik at de er gode for flertallet av de mennesker som bor, arbeider og besøker byen. De fleste kan si seg enige i at Levanger bør være et attraktivt sted å besøke, og en god by.

Hva gir en god by? Som arkitekt og riksantikvar mener jeg det er gode byrom, sol ned i gatene, lune plasser og steder å sette seg ned, steder for mennesker, arkitektur i en menneskelig skala og byrom som gir opplevelser og historisk forankring.

Hotellet vil være en nøkkelbygning i utbyggingen av Levanger havn, sier næringssjef Håkon Okkenhaug. Foto: Hugal Eiendom AS / Up North Property AS / PKA Arkitekter

Levanger skiller seg ut blant norske byer. De historiske og arkitektoniske kvalitetene i trehusbyen har gitt den status som kulturmiljøfredet by, en av bare 13 i Norge. Levanger er trebyen nord for Trondheim som ikke ble ødelagt under andre verdenskrig. Sentrum har særpreget og helhetlig trebebyggelse med kvartalstruktur fra 1800-tallet. Merkevaren burde være sterk og gi inspirasjon til byutvikling med lokal og regional tilknytning.

I stedet ser vi planer for Industritomta som har fint lite med Levanger å gjøre. Tvert imot er prosjektet løsrevet fra lokal og regional arkitektur og byggeskikk, og med standardisert arkitektur som gjør det ene byen lik den andre. I tillegg planlegges det et tårn som ifølge daglig leder i Hugal eiendom skal være «et landemerke» og inspirert av en tidligere sementsilo.

Det finnes mange eksempler på byutvikling der man kastet historien på båten og med tro på at «siste skrik» i arkitekturen ville gjøre byene attraktive og moderne. Mange har angret på dét – det som var moderne ble fort umoderne. Et eksempel på det motsatte er Risør, der det sentrale og attraktive området Holmen skulle utvikles med boliger. Det som ble karakterisert som «kassearkitektur» viste seg å være lite salgbart, folk ønsket ikke boligblokker. Planene ble endret, og Holmen fikk tradisjonell bebyggelse som er gode salgsobjekter.  I det nye området Gravane i Kristiansand er det tradisjonell bebyggelse, og et attraktivt og levende sted i byen. Det samme gjelder den nye kaifronten i Skudeneshavn.

Selvsagt er ikke utbyggingen i Risør, Kristiansand og Skudeneshavn direkte sammenlignbart med Levanger. Men det kan være nyttig for Levanger kommune å tenke på at by- og stedsutvikling engasjerer sterkt, og at pendelen har svingt mot en holdning som sier at vi kan utvikle nye steder med de historiske kvalitetene som utgangspunkt og inspirasjon. Arkitekturopprøret er et eksempel på nettopp dette.

Levanger har en enestående mulighet til å utvikle byen med andre idealer enn høye hus rundt det Hugal Eiendom omtaler som et «tun». Det er behov for hotellrom og det er lukrativt å bygge boliger. Industritomta ligger sentralt til, og området er blant annet regulert til  bolig, næring, forretning og kontor. Det bør være mulig å la seg inspirere av, og bygge opp under merkevaren og kulturmiljøet i Levanger når disse funksjonene skal på plass på industritomta.

Vi anbefaler at Levanger kommune bruker Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. En av anbefalingene er som følger: «Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og videreføre det kulturhistoriske særpreget». Et annet lyder: «Det frarådes å plassere høyhus som drastisk endrer bylandskapet (…) og Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer.»

La Levanger bli et signalsted i stedet for å bygge signalbygg.