Så er det den tiden på året igjen. Tiden det settes av penger til det som man mener er viktig. Det diskuteres, krangles og utveksles meninger om hva som er viktigst. Skulle kanskje tro dette handlet om mat og gavehandel til jul, men nei. Dette er de evinnelige årlige diskusjoner om fra hvem og hvor skal Levanger kommune ta penger fra nå. Hvem skal for n’te gang få enda mindre penger? Ikke overraskende er en av årets «vinnere» oppvekstsektoren. Det virker nesten som et mantra, «de klaget ikke så mye da vi tok et par millioner fra hver skole i fjor, så da tar vi et par millioner også i år». Er det sjette eller er det åttende året på rad?

Uttalelsene er meget fjerne fra lovnadene som kom for noen måneder tilbake, da det ble sagt fra nær sagt alle partier at skolen skulle satses på. Der skulle det være voksne nok, det skulle bli en overflod av praktisk læring. Praktiske fag som sløyd, forming og skolekjøkken skulle prioriteres, utstyr og nye læremidler skulle kjøpes inn. Alle hadde kommet frem til at praktiske fag og voksne nok var nøkkel for å forhindre frafall, utenforskap, og at elever ikke skulle komme på ville veier. Men dette er lenge siden, tenker nok de som sitter på makta. Så lenge siden at ingen husker dette, derfor er det ikke nok med å spare 2%, nå skal det spares ytterligere 1,5 mill. Eller kuttes som det egentlig heter.

Realiteten for elevene er at de mister mer av de få ressurser de har igjen, og mye av dette er voksne. Mangel av nok voksne i klasserommet gir manglende variasjon i undervisning, mangel av økonomiske ressurser gir manglende materiell og bortfall av alt som er «artig». Skolen har lite eller ingen rom for tilpasninger, spesialundervisning/tilpasset opplæring, praktisk/estetiske fag. Muligheten for å bli tatt med bort utenfor skolens nærområde er borte fordi det finnes ingen økonomi for at elevene kan ta buss. Skal elevene utenfor skoletomta må de gå eller sykle. Leirskoletilbud forsvinner selv om det er lovpålagt? Men disse tingene er vel ikke så farlig, det er jo bare en lov.

Hva med lærernormen? Den oppfyller vel Levanger kommune? Vi har på papiret vært sånn noenlunde innenfor minimum lærernorm, men bare på papiret. For ved fravær av voksne, noe vi har en god del av, blir det ofte ikke satt inn vikar av økonomiske hensyn eller mangel av vikar og dermed er minimum lærernorm ikke oppfylt. Det er verdt å merke seg ordet minimum, for i Levanger kommune har det vel aldri vært mål om å være over lærernorm.

Det vi frykter mest er at hvis vi fortsetter i dette sporet vil det føre til likegyldighet blant oss voksne. At vi går inn i skolehverdagen med en tanke om at hvis vi bare kommer oss gjennom skoledagen uten de store utfordringene så er det godt nok. At læring som venneferdigheter, lesing, skriving, regning, digitale kompetanse, miljøbevissthet og alt annet som er med på å forme og utvikle elevene kommer i andre, om ikke tredje rekke. For oss føles det ut som det er dit vi er på veg med politikernes og innbyggernes velsignelse.

Er dere som har barn i levangerskolen klar over hvor alvorlig situasjonen er? Hvilken hverdag vil foreldre at deres mest verdifulle skal ha? Ønskes det at alle skal få like muligheter? At deres håpefulle skal bli undervist, sett og løftet for å lære, undre, utvikle og erfare for å bli en så god utgave av seg selv som mulig? Det er vel det alle foreldre ønsker seg.

Men ingen bryr seg. Ingen i administrasjonen eller i de mektigste politiske partiene gjør noe. Er de for feige eller bare opptatt av andre ting? Ingen foreldre protesterer, ingen går i fakkeltog i protest mot at de som skal styre etter oss ikke får den skolen de har krav på. Kanskje det ikke lenger er så farlig at noen kanskje faller fra, opplever utenforskap og at noen elever kommer på ville veier. Valget er unnagjort, og det er lenge til neste valg. Hvem skal egentlig bry seg om skolen og elevene?

Håvard Kvernbråten og Janne Kristin Botnen

Plasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet, Frol Barneskole