Aldri før i historien har så få norske jordbrukere produsert så mye jordbruksprodukter på så lite norsk jordbruksareal som i dag.

Dette med god hjelp av mye gjeld og importerte innsatsfaktorer. Og en arbeidsinnsats som er helt hinsides så klart.

I løpet av de siste 30 årene er antallet gårdsbruk i Norge halvert, betydelige deler av jordbruksarealet er ute av drift og den reelle selvforsyningsgraden vår er under 40% Det er ikke lavest i verden, men det er neimen ikke langt unna.

Hvor blir det av den såkalte effektiviseringsgevinsten? Den som skulle gi økt lønnsomhet. Når den ikke er å finne i jordbruket selv, spør Anders Nordstad, tidligere generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukerlag.

Og likevel har lønnsomheten i denne produksjonen aldri vært så lav som i dag.

Og dette var FØR energikrisen og invasjonen av Ukraina satte ting helt på hodet.

Hvor blir det av den såkalte effektiviseringsgevinsten? Den som skulle gi økt lønnsomhet. Når den ikke er å finne i jordbruket selv.

Vel - mesteparten blir hengende igjen hos kjøpmennene, så klart. Jordbrukets effektivisering gir først og fremst lavere innkjøpspriser og salgsprisene er det kjøpekraften vår som bestemmer. Og den er fortsatt veldig høy. Differansen mellom innkjøpspris og salgspris blir større, altså.

Resten av gevinsten havner hos staten selv.

Dessuten er det ikke sånn at resten av verden sover heller. Jordbruket effektiviseres i andre land også - særlig der det faktisk er stordriftsfordeler å hente. I Norge er disse nesten ikke-eksisterende all den tid den lille matjorda vi har ligger der den ligger. Helt uten å røre på seg.

Det er selvsagt fortsatt lov å tro på at hvis vi bare får enda færre bønder til å produsere enda mer på enda mindre areal med enda mer importerte innsatsfaktorer til enda lavere priser, så vil lønnsomheten plutselig komme rekende på en fjøl.

Foto: Adam Ihse / AP

Men det er ikke noe lurt å tro på dette. For det skjer ikke, så klart. Det kan ikke skje. Det er en utopi. Et luftslott.

Først når det blir lønnsomt å bruke norsk jord til å produsere norsk mat, vil vi kunne få et lønnsomt norsk jordbruk. Som dermed også er bærekraftig.

Det er ikke den retningen vi går nå.

Helt uavhengig av hvor mye eller lite penger jordbruket krever i jordbruksforhandlingene.

Med dagens innretning vil det uansett medføre at utviklingen går i nøyaktig samme retning som før. Kanskje farten øker til og med.

Bondens lønnsomhet er selvsagt en forutsetning for en bærekraftig matproduksjon og selvforsyning, men det er ikke målet.

Norske bønders lønnsomhet må kraftig opp - derom hersker det ingen tvil - men hvis retningen fortsatt skal være volum, gjeld og importerte innsatsfaktorer kommer vi ingen vei med disse pengene - annet enn at det blir enda mer av det samme. Som vi vet at ikke fungerer.

Og hvem vil betale for dette?

For et norsk jordbruk som likner mer og mer på alt annet jordbruk her i verden, altså.

Uansett må vi slutte å la oss lure.

Av et luftslott.

Anders Nordstad er tidligere generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukerlag.