Utbyggingen på Geitingsvollen hvor omkring 200 dekar matjord av god kvalitet skal erstattes med boliger og vei, har vært en problematisk prosess. Utbyggingen som har vært planlagt siden 2000, ble til slutt godkjent gjennom mekling med staten i 2020, og området er nå regulert til boligformål i kommunens arealplan. Argumentet som ble utslagsgivende i meklingen var at kommunen måtte ha forutsigbarhet i planverket. Siden meklingen i 2020 er mye skjedd som MDG mener bør ha betydning for utbyggingsplanene.
Ukraina en av verdens viktigste jordbruksland, og landet eksporterer blant annet korn og grønnsaker til store deler av Europa. Krigen i Ukraina har dramatisk endret situasjonen i Europa, om ikke verden. Dette gjelder ikke bare selve mattilgangen, men den fordyrer også innsatsfaktorer som kunstgjødsel og landbruksmaskiner. Det er viktigere enn noensinne at Norge verner om matjorden og øker selvforsyningsgraden. Hvor langvarig, og hvor omfattende krigen blir er usikkert, men det som er sikkert at krigen har stilt spørsmål ved vår egen matberedskap som systematisk har blitt nedbygd i den lange fredstiden etter andre verdenskrig. Å bygge ned enda mer jordbruksareal nå, strider rett og slett mot sunn fornuft.
I 2021 fikk vi en ny regjering med Senterpartiet i førersetet. SP vil, ifølge partiprogrammet, «Sikre at jordvern blir overordnet i all framtidig arealforvaltning» og at» jordvernet skal vektes tyngre i planprosesser». SP ønsker også å vedta en ny, nasjonal jordvernsplan der nedbyggingen reduseres til 2000 mål. Det vil si at utbyggingen på Geitingsvollen vil utgjøre omkring 10% av all nedbygging året det bygges der. Dette harmonerer dessuten dårlig med forestående E6-utbygging, hvor SP går for en såkalt «smal-firefelts motorvei», dvs. 20 meter bredde, i stedet for 23 meter som er standard. En 20 meter bred vei gjennom Innherred vil uansett veinavn rasere dyrebart jordbruksareal. Senterpartiet bør være interessert i å ikke miste troverdighet når det kommer til jordvern.
30. desember 2020 mistet ti mennesker livet i det tragiske raset i Gjerdrum, hvor 9 bolighus med 30 leiligheter ble tatt av raset. Raset har ført til en ny og skjerpet oppmerksomhet rundt kvikkleirerisiko. I en NOU – På trygg grunn, bedre håndtering av kvikkleirerisiko (2022:3) kommer det fram at vi trenger en langt bedre kartlegging av kvikkleireområder enn vi har i dag. Videre anbefaler utvalget at «vurdering av skredsikkerhet må ikke begrenses av planområdet» og «man må ta mer hensyn til overvannsproblematikk og erosjonsrisiko» ved utbygginger i områder med kvikkleire. Denne rapporten, mener MDG, bør få konsekvenser for utbyggingsplanene på Geitingsvollen.
Alle disse tre faktorene; kvikkleirerisiko, et ustabilt Europa og en ny regjering, bør ha noe å si for utbyggingen på Geitingsvollen. Når vi i tillegg legger til at det faktisk ikke er et reelt behov for utbyggingen i kommunen, og virkningene av klimaendringene som vi bare har sett begynnelsen av, må vi bruke sunn fornuft og forholde oss til fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.
MDG vil derfor i kommunestyret foreslå at kommunedirektøren bes undersøke muligheten for å tilbakeføre Geitingsvollen til LNFR (Landbruk, natur og frilufts) -område.