Hvorfor følte jeg et ubehag under det ekstraordinære kommunestyremøtet i Verdal 14.august?
Hva var det som mangla?
Møtet åpnet med en formanende og irettesettende gjennomgang av kommunedirektørens arbeidsgiveransvar, som om det var årsaken til det ekstraordinære kommunestyremøtet. Kommuneadvokat og kommunedirektør understreka at mulig brudd på arbeidsmiljøloven, ansattes oppsigelsesvern kunne få både økonomiske konsekvenser og utilsikta resultat.
Var kravet om å trå varsomt noe som ble viktig når kritikken ble rettet mot toppen?
Hvor var forsvaret av alle ansattes ytringsfrihet?
Hvorfor la ikke kommunedirektøren vekt på at i Verdal kommune skal det ikke være rom for fryktkultur, der skal alle kunne være brutal åpne i trygg visshet at det kan skje uten personalmessig konsekvenser?
Hvor var kommunedirektørens bekymring for alle som har slutta de siste årene?
Kanskje riktig å minne om Arbeidsmiljølovens formål som framkommer i første paragraf:
«Lovens formål er:
a. å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b. å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c. å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten,
d. å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
e. å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
f. å bidra til et inkluderende arbeidsliv.»
Med hilsen
Stein Aamdal
