Marianne Neerland Soleim har en god og interessant artikkel i avisen 19. mai over dette tema. Hun har en skikkelig historisk bok med navnet: «Sin egen lykkes smed » om forholdene på Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler. Hun spør: Var dette til barns beste? Jeg sier at dette ikke var til oss barnas beste!
Skolehjems- og spesialskolehistorien er et av Norges mørkeste kapitler, sier forfatteren. Som tidligere elev på Ekne offentlige skolehjem i fra 1953- 1960, er jeg meget glad for denne boken. Den forteller på en sann og solid måte våre skolehjemsbarns opplevelser og hverdag i institusjonene.
Jeg mener jeg har fått nye bekreftelser på hva jeg opplevde i mine år på Ekne skolehjem. Soleim omtaler andre elevers tragiske forhold på Ekne. Tidligere styrer sier flere steder i boka til Marianne Neerland Soleim, om min påstand om «kjølerommet i kjelleren, at min påstand er løgn. «Det fantes ikke noe kjølerom på skolehjemmet», hevdet han.
Det kan ikke fornektes at tyskerne hadde kjølerom på Falstad. Noe annet hørte ikke vi elever om. I kjølerommet var det ikke lys, en dobbel dør, og et smalt vindu på veggen, som vi som sto der ikke nådde opp til. Vi sto der en hel natt, barbent og i tynne natt-klær. Et døgn der nede var en av mange straffe-innretninger for oss såkalte evneveike elever.
La det være nok om kjølerommet. Jeg kan, også med andre elevers uttalelser si: «Hvis du kan få meg bort fra dette helvete, så er du god» Neerland Soleim har gjort et grundig søk i eleveners opplevelser på Falstad.
Feilplassert. Jeg var feilplassert på Falstad i sju år. Soleim er meget klar på at mange av Ekne-elevene ble feilplassert. «Slike saker bekrefter hvor tilfeldig årsakene bak et opptak av elevene kunne være». Vi ble stemplet som evneveike hele livet. Dette har vært min store belastning, vi kunne ikke si at vi hadde vært på en spesialskole for evneveike. Jeg, og de fleste elevene, måtte hele tiden drive med løgn. Hvem vil ansette en evneveik?
Arne Skouen. Jeg har svært mye å takke Arne Skouen for. Det var hans innsats i Det norske studentersamfunnet i Oslo i februar 1967 som gjorde at jeg turde å stå fram som tidligere skolehjemsbarn. Skouen og jeg var enige om at vi hadde konsenstrasjonsleirer for barn i Norge. Ja, jeg visste at de mange som kom til Ekne og Falstad, var klar over at vi kom til en tidligere konsenstrasjonsleir. Det var helt klart som forfatteren sier det i boka si, og jeg støtter henne i at spesialskoleloven var en ren segrasjonslov.
Tilynsrådet på Ekne off. skole. Dette rådet skulle føre kontroll med at virksomheten skjedde i forhold til lovverket! «Tilsynsbesøket var alltid anmeldt på forhånd», skriver Marianne Neerland Soleim. Så spør jeg: Hvilken hensikt var det med slike tilsynsråd? Jeg vil si at deres besøk hjalp ikke elevene som forsøkte å si noe til dem, men bestyreren nektet dem å få ordet!
Røstad off. skole. Denne skolen for evneveike lå i Levanger Den var betydelig større enn Ekne off. skole. Og det var ingen hemmelighet at elevene der hadde det verre. Soleim nevner i sin bok spesielt eleven Torbjørn Skårstad fra Verdal. Jeg hjalp Torbjørn i ti år med få oppreisning fra Levanger kommune for at han ble feilplassert. Han var to år på Røstad og to år på Ekne skoles yrkesavdeling.
Trond Knudsen er tidligere nabo av Torbjørn Skårstad. Han opprettet en støttegruppe for Torbjørn. Knudsen mente at Levanger kommune hadde tatt fra han mulighetene til vanlig skolegang og mulighetene til å utdanne seg for jobb i næringlivet. Dette har preget hele livet for Torbjørn, sa Trond Knudsen. Advokat Unni Byrø hjalp han også meget, gratis! Torbjørn døde i 2020, uten å ha fått ett rødt øre fra Levanger kommune. Torbjørn fikk et meget uverdig liv, takket være Levanger kommune.
Varaordfører i Levanger, Hans Heieraas uttaler at han skjønte godt at de bitre følelsene til de elevene som ble utsatt for overgrep og uverdige forhold på Røstad off. skole, men hevdet at det var uriktig å gi penger over bordet til enkeltståendene offer. Han mente at kommunen først måtte skaffe seg oversikt over hvor mange som var i samme situasjon som Torbjørn Skårstad. Så spør jeg: Har kommunen nå skaffet seg denne oversikten, og hvor hvor mange har søkt, og fått oppreisning? Og hva skjer i saken med Torbjørn Skårstad?
Hard kritikk. I tillegg til den kritikken jeg har rettet mot Ekne off. skole, har mange tidligere elever rettet svært hard kritikk mot denne skolen, for straffemetoder og seksuelle overgrep. Vi elever følte oss meget avstengt fra livet utenfor Falstad skolehjem. Mange elever ble også stengt inn i et kott ved styrerens kontor.
Jeg vil med denne artikkelen så sterkt jeg kan, anbefale tidligere elever fra Røstad off. skole og Ekne off. skole om å anskaffe seg boka til Marianne Neerland Soleims bok: «Sin egen lykkes smed». Dette er en meget sterk og god historisk bok om Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler fra 1895 til 1992. Jeg kan gi dere opplysninger om hvordan dere kan bestille denne eneståendene boka om spesialskolene på Ekne!