Klimaforskere er enige om at vi har en menneskeskapt global oppvarming. Samtidig er omtrent en million plante- og dyrearter i verden truet av utryddelse på grunn av oss. I tillegg til klimaendring er arealbehovet for artene en kritisk faktor av minst like stor betydning. Arter og populasjoner må ha tilstrekkelig areal for a overleve på lang sikt. Det blir krevende å løse begge disse utfordringene! Dette viktige temaet tas opp under Lytring 21. oktober på Røstad scene, der undertegnede sitter i panelet.
Vi mennesker må ha ren mat, ren luft, rent vann og en mengde andre varer for å overleve. Jorda sørger for at vi har store mengder av dette, men ikke ubegrenset. Lørdag 22. august hadde vi brukt opp jordas produksjon av naturressurser for 2021. Vi bruker altså naturressurser som om vi har 1,6 jordkloder, men vi har bare en!
En annen ting vi bruker mye av, er energi. Og forbruket er stadig økende. Ikke fornybare energikilder som kull, olje og gass utgjør over 80 % av verdens energiforbruk. Kjerneenergi regnes også som ikke fornybar, mens fornybare energikilder er for eksempel vannkraft, bioenergi, bølgeenergi, solenergi og vindenergi. Ved forbrenning av kull, olje og gass frigis karbondioksid, som medfører global oppvarming.
Det grønne skiftet, altså overgangen fra det oljedrevne samfunn til et lavutslippssamfunn, vil i stor grad prege samfunnsutviklingen de kommende ti-årene. Stadig flere land innser at klimautfordringene og biologisk mangfold henger sammen, og må håndteres i sammenheng. I Norge har vi bygget flere vindkraftverk på land de siste årene. Nå skal det satses stort på vindturbiner til havs. Hvordan alle disse vindkraftverkene virker på biologisk mangfold er et sentralt tema nå ettersom vi må tenke både klima og biologisk mangfold samtidig.
Det er mange områder som har fått vindparker på land i Norge de siste årene, også i Trøndelag der vindparkene på for eksempel Sørmarkfjellet, Roan, Harbaksfjellet, Kvenndalsfjellet, Storheia, Frøya, Hitra og Geitfjellet har vært åpnet for kraftproduksjon siden 2019. Undertegnede forsker på effekter av disse vindkraftverkene på storlom, smålom, hønsehauk og hubro. Det ble gjennomført kartlegging av forekomst av disse artene før utbygginga startet, undersøkelser gjøres i året etter at anleggene ble satt i drift, og på nytt fem år etter at anleggene ble satt i drift. Disse undersøkelsene vil gi viktig kunnskap om effekter av bygging og drift av vindparker ettersom lite er gjort fra før, spesielt på disse artene.
Regjeringen besluttet ved kongelig resolusjon 12. juni 2020 å åpne områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fornybar energiproduksjon til havs. Stor satsing på vindmøller til havs er forholdsvis nytt, og vi har lite kunnskap om effektene. Det er ikke lurt å starte med vindparker til havs der det er mange sårbare og trua fuglearter. På Smøla er flere hundre ryper og over hundre havørn drept av møllene. Hvis vi har lært av tabbene på landbaserte vindkraftanlegg, så bør det gjennomføres grundige undersøkelser og kartlegginger før konsesjoner tildeles til havs.
Noen flaggermus- og fugle-arter er spesielt utsatt for kollisjoner med rotorbladene. Fugler som vanligvis flyr i åpent terreng er blitt drept av disse rotorbladene der spissen kan ha hastigheter på 250-300 km/t. Trykkforskjeller rundt rotorbladene kan drepe flaggermus bare fordi lungene sprenges. På Smøla endret ikke havørnene flygeatferd når møllene ble satt opp, og forskerne på NINA kan spore effekter av økt voksendødelighet 5 km unna vindkraftverket, og redusert ungeproduksjon 1 km unna. Kongeørna synes heller ikke å være flink til å unngå vindmøller, og av ca. 250 radiomerkede individer i USA ble 36 drept av vindmøllene i løpet av en sjuårs periode. Flere undersøkelser viser at rovfugler er spesielt utsatt for kollisjoner, men dette varierer mye fra art til art avhengig av flygemønster og evne til å trekke seg unna.
Rotorbladenes bevegelser med lyder og skyggekasting kan skremme både fuglearter og pattedyr vekk fra vindparker. Det er påvist hos for eksempel reinsdyr og smålom, som dermed mister viktige områder for næringssøk. Fugler bruker mer energi når de må fly rundt barrieren som vindparken utgjør, enten det er på land eller til havs. Noen fugler til havs svinger vekk fra vindparker allerede på 300m - 4km avstand, mens andre undersøkelser viser at noen av de samme artene ikke unngår vindparken i det hele tatt. Måker, terner og skarver kan imidlertid søke næring mellom vindmøllene, noe som kan skyldes at en del fiskearter finner beskyttelse og øker i antall her. Hos fugler som trekker over land, synes småfugl å unngå kollisjoner enten de flyr mellom møllene eller rundt hele vindparken.
Vindmølleparker krever store arealinngrep, og det vil globalt være umulig å erstatte all fossil energiproduksjon med strøm fra vindmøller. Ulike eksperter har de siste ukene kommet med interessante forslag til hvordan vi kan redusere utslippene av karbondioksid. Typisk for de fleste er at de medfører arealbruk som vil kunne utrydde plante- og dyrearter. All energiproduksjon har ulemper, og mange ulike tiltak blir nødvendige. Vindkraft blir en del av løsningen, i alle fall inntil økt kunnskap tilsier noe annet, men dette tærer altså på biodiversiteten siden arealinngrepene må bli betydelige.