Vi ser at debattklima på SoMe hardner til. Ofte er det «spilleren» som tas og ikke ballen. Store mediehus må ofte stenge kommentarfelt da mange kommer med hatefulle og sterke ytringer. Vi har ytringsfrihet i Norge men den har sine begrensninger. Trakassering, ærekrenkelser, trusler, diskriminerende og hatefulle utsagn er forbudt.

Sør-Vest politidistrikt opprettet i 2021 det som heter «Operasjon nettroll» og det er først og fremst Facebook de følger med på. Det gjorde de for å kunne være med på å forebygge, avdekke og også etterforske hatefulle ytringer mot politikere på nett. Det er altså en videreutvikling av nettpatruljen som politiet allerede har. Det er i alle fall betryggende å vite at det følges med.

For mange av oss er nok ikke truslene så alvorlige at de skal anmeldes. Men når du stadig vekk opplever latterliggjøring og jevnlig får meldinger om at du er en idiot, gjør det noe med deg. Jeg har i alle fall sluttet å debattere på Facebook.

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare meg, men også andre politikere, også fra andre parti.

Hat og trusler fører til at politikere trekker seg eller at folk ikke ønsker å stå på politiske lister. Det er en trussel mot demokratiet vårt. En undersøkelse Sentio gjorde for Trønder-Avisa viser at ni av ti slett ikke kan tenke seg å stå på noen politisk liste. Dette er veldig urovekkende og et samfunnsproblem. Hvis denne utviklingen fortsetter; hvem vil ta på seg politikerrollen da?

Undersøkelser konkluderer litt forskjellig om det er menn eller kvinner som er mest utsatt, det har heller ikke så stor betydning. Men hets mot kvinner er ofte mer personlig. Det er også unge kvinner som er vanskeligst å rekruttere til å stå på kommunevalglista. Her er det selvfølgelig flere ting som spiller inn, men fare for netthets er en av årsakene. Risikoen er at det er menn 45+ som dominerer kommunestyrer etter hvert.

Vi som engasjerer oss politisk representerer velgerne som vi snakker på vegne av. Og uansett parti gjør vi det fordi vi har trua på at vi skal få til det beste for samfunnet. Som politikere skal vi også tåle debatt, den kan være både vanskelig og hard, men det handler om saker. Hets blir mer personlig og noe helt annet. Hadde det vært en enkel løsning på disse utfordringen hadde nok saken vært løst. Så hva kan vi gjøre?

Jeg er en ganske så fersk politiker, fra 2018. Den gang ble jeg gjort oppmerksom på noen personer jeg ikke måtte legge meg ut med på nett. For meg var det både litt trygt og nyttig. Det tok ikke lang tid før den første meldingen fra en av disse personene kom. Det gikk greit for meg, for jeg var forberedt.

Det er som regel etter at jeg har vært i media at «noe skjer». Punkterte bildekk, utskjelling på telefon, blomster fra trappa mi som er plassert i min egen postkasse i gata jeg bor i. Når slike ting skjer jevnlig blir det ugreit.

På skolen har elevene mye fokus på nettvett. Vi har en generasjon som aldri fikk denne opplæringen. Jeg tenker at noe kan ligge her. Min erfaring er iallfall at det er de eldste som er mest aktive på denne fronten.

Jeg tror at vi alle sammen må bidra i lag. Vi må bli flinkere til å si ifra når noen går over streken. Vi må snakke om det i aktuelle fora og så hjelper det at media også har fokus her. «Vi kan ikke tie hetsen i hjel, vi må snakke den i hjel». Vi må bli rausere med hverandre, godta at andre har andre meninger og aldri hetse av den grunn. Det du ikke kan si ansikt til ansikt til en annen person kan du heller ikke skrive på nett.

Det hjelper så lite å sitte å gjøre narr av andre med kommentarer, emojis eller sende stygge meldinger. Ta heller kontakt med oss politikere, kom med forslag til bedre løsninger eller be om et møte.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!