Stortingsflertallet har gjennom EØS-avtalen sagt fra seg styringa av det norske kraftmarkedet. Forvaltninga av denne naturressursen er overlatt til en internasjonal kraftbørs. Børsen styres etter prinsippet om at krafta til enhver tid, hver time, skal flyte fritt dit prisen er høyest.
Regjeringa hevder at svaret på strømpriskrisa er å øke kraftproduksjonen.
Hvor mye fornybar kraft må bygges ut for å oppnå et så stort kraftoverskudd i Norge til at vi ikke importerer europeiske kraftpriser i et system, som ikke skal kunne styres politisk?
Gjennom EØS-avtalen har Norge forplikta seg til minimum å stille 70 prosent av kapasiteten i utenlandskablene til disposisjon for salg over kraftbørs. Det innebærer å kunne eksportere minimum 55-60 TWh årlig. I dag ligger normalt kraftoverskudd på cirka 15 TWh.
Dersom Tyskland og England ikke går med på å reforhandle de siste kraftkablene, dersom EU’s overvåkningsorgan ikke aksepterer at Norge reduserer krafteksporten ved lav vannstand, vil Norge ikke oppnå kraftbalanse før kraftproduksjonen er økt med 40 TWh. Det tilsvarer 3000 vindmøller eller 15 nye anlegg tilsvarende Fosen Vind som med 206 vindmøller har en årlig kraftproduksjon på 2,7 TWh.
Stortinget må innse at nasjonal politisk kontroll over krafta ikke er mulig uten å trekke Norge fra EØS-avtalen.
Regjeringa har til nå hatt full støtte fra Høyre i at kraftmarkedet har «tjent oss bra», og at Stortinget bør vise stor varsomhet og ikke blande seg inn, men la markedet ordne opp. Det eneste som nå kan redde tilhengerne av fri flyt av energi, er at EU sjøl innser at energi ikke kan være prisgitt spekulasjon på en børs.
Stein Aamdal