Gjennom sommeren har avisspaltene og sosiale medier vært fylt med saker om helse- og velferdstjenestene i Verdal. Først om fastlegetjenesten, så om tjenesteområdet helse og velferd generelt.
Det gjør sterkt inntrykk på meg å lese historiene til innbyggere som opplever å ikke få den helsehjelpen de har krav på. Vi har alle behov for den grunnleggende tryggheten en stabil og god fastlegetjeneste gir oss. Jeg har stor forståelse for at de som har mistet sin fastlege har et sterkt ønske om å få legen sin tilbake, men som det ble gjennomgått i kommunestyrets møte denne uken har kommunen plikt til å lyse ut ledige stillinger, og de legene som har sluttet som leger i Verdal og begynt som lege i en annen kommune må selv velge om de ønsker å søke seg tilbake eller ikke. Og jeg ønsker legene hjertelig velkomne til å søke på ledige hjemler i Verdal kommune.
Så har det kommet mange historier om ulike deler av helse- og velferdstjenestene i Verdal kommune. Det er historier som strekker seg fra nåtid, til langt tilbake i tid. Det gjør vondt å lese om ansatte som ikke føler seg godt ivaretatt på arbeidsplassen sin, og som har hatt opplevelser vi ikke skal ha i norsk arbeidsliv. Det skal ikke være fryktkultur og redsel for represalier. Vi skal etterleve de verdiene vi har: åpen, trygg og modig i alle deler av organisasjonen. Vi må ha at varslings- og avvikssystem som er rigget slik at det står seg uavhengig av endringer i organisasjonen. Det må være trygt forankret i alle deler av organisasjonen, med tillitsvalgte og verneombud som kan løfte saker på vegne av våre ansatte. Her har vi åpenbart en vei å gå, og kommunestyret satte på mandag retningen for både fastlegetjenesten og helse og velferd. På tvers av partiene samlet vi oss om hvor vi må rette fokus i tida som ligger foran oss.
Jeg forstår at mange er oppgitte, irriterte og har behov for å si fra. Enkeltansatte er navngitt både i leserinnlegg og sosiale medier, og det som har utviklet seg på en del sider på sosiale medier, gjør meg skremt og dette vil jeg ta avstand fra. Det lages bilder (memes) for å latterliggjøre og jeg mener det er direkte hets av enkeltansatte. Det gjør meg trist å se hvordan vi omtaler hverandre og hvordan vi behandler enkeltpersoner.
I debatten som har gått de siste ukene har flere nevnt at ordfører må «rydde opp». Hva betyr egentlig det?
Enkelte har i leserinnlegg krevd enkeltansattes avgang, senest i forrige uke med krav om at kommunalsjefen ikke lenger skal ha ansvar innen helse- og velferdsområdet. Kommunestyret kjenner kun kommunedirektøren. Kommuneloven setter et tydelig skille mellom hva som er de folkevalgte sitt ansvar, og hva som er kommunedirektørens ansvar.
Forslaget om hvilke ansvarsområder enkeltansatte skal ha eller ikke ble selvfølgelig ikke fremmet, fordi det bryter med kommuneloven som er kommunenes «grunnlov». Kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for alle ansatte, kommunestyret ansetter og eventuelt avsetter kun kommunedirektøren. Ingen andre. Ingen politiker kan kreve at enkeltansatte eller enkeltledere skal gå av eller flyttes i organisasjonen. Det vil være et brudd på kommuneloven, og vil også kunne bli et brudd på arbeidsmiljøloven og de rettigheter arbeidstakere har i norsk arbeidsliv.
Ingen kommunedirektør kan utføre sitt arbeid dersom politikere skal gå så langt inn på administrasjonens banehalvdel. Dette ville skapt en svært usikker organisasjon med ledere som frykter hvem som er den neste som står på blokka. Det er en grunn til at kommuneloven setter så tydelig skille mellom politikk og administrasjon.
Kommunedirektørens gjennomgang av forhandlingene med Verdalsklinikken AS viser at forhandlingene har vært komplekse og krevende.
Hadde hele problemstillingen vi diskuterte i mandagens kommunestyre vært enkel, hadde det vært løst for lenge siden.
Kommunestyret har nå pekt ut veien videre både for fastlegetjenesten og for tjenesteområdet helse- og velferd. På tvers av partiene samlet vi oss for det beste for Verdalssamfunnet.
Jeg oppfordrer alle som engasjerte i saken til å ta hensyn til sine medmennesker, uansett hva vi nå måtte mene om hverandre. Uansett hvor uenige vi er og hvor frustrerte vi måtte bli. Tenk over hvordan vi omtaler hverandre og pust litt med magen før vi trykker «post».
Pål Sverre Fikse Ordfører Senterpartiet