Før dette årets budsjettmøte i Verdal kommune ble det som vanlig påpekt fra administrasjonen at kommunen har et behov for å endre den ressursbruken kommunen har. I korte trekk er de folkevalgte rådet til å endre prioriteringer og struktur.

Tor Martin Nordtømme er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Verdal.

De store trekkene. Den store forskjellen i årets budsjett og økonomiplan er derimot at økte renter og avdrag vil ta en større del av handlingsrommet som ellers kunne vært brukt til drift av tjenester. Rentene vil øke. I vide trekk peker administrasjonen på at kommunens retning bør dreie mot å:

  • Vri økonomiske ressurser fra oppvekstsektoren mot helse og omsorgssektoren for å møte behovsøkning som følge av en stadig aldrende befolkning.

  • Elevtallsutviklingen er fremdeles nedadgående, vi blir anbefalt å gjennomføre strukturelle grep innenfor skole og oppvekstsektoren for å kunne optimalisere drifta og kvaliteten i Verdalsskolen ytterligere.

Vi blir rådet til å vri penger fra skole og oppvekst og over til helse og omsorg. Dagens struktur og drift er ikke økonomisk bærekraftig over tid, og det går utover de hardtarbeidende ansatte i kommunen. Det går utover syke pleietrengende, svake, eldre og unge verdalinger. Flere saker i media har vist det.

Endringsbehovet er reelt og kommunedirektøren kommer med endringsforslagene han er lovpålagt å komme med fordi dagens situasjon tilsier at det trengs, de som arbeider i verdalsskolen og innenfor helse og omsorgssektoren i Verdal vet dette så altfor godt.

Ansvar tynger. Politisk styring og prioriteringer i dagens Norge er ingen enkel øvelse. Man driver stort sett med utgiftsstyring. Staten pålegger kommunene mer og mer ansvar, kommunen pålegges mer og mer utgifter og innbyggernes krav til kvalitet på våre universelle velferdsgoder øker.

Forbruk ved bruk av sparepenger – holdbart? Enhver som har en privatøkonomi, forstår at man i lengden ikke kan finansiere sitt eget forbruk ved bruk av sparepengene sine. Man bør gå i null og helst kunne gå noe i overskudd hver måned. Kommunen finansierer alt for mye av sin egen drift på fondsavsetninger og over tid er ikke det holdbart.

Mister kommunen økonomisk styring og kontroll går det utover alt og alle. Det er aldri gøy med struktursaker, ingen liker å legge ned skoler eller tøffe omstillinger i helse. Men til syvende og sist må noen faktisk bare ta ansvar, enda så forhatt man blir. Ledelse handler om å ta ansvar, ikke om populisme og likes på Facebook.

Arbeiderpartiet har en retning. Arbeiderpartiet er overbevist om at om den sittende politiske ledelsen i Verdal hadde evnet å sette en hard og tydelig kurs så vil vi på sikt få en Verdalsskole med bedre innhold og kvalitet, og vi ville styrket økonomien på helse og omsorgssektoren som vi vet vil trenge mer penger i årene som kommer. Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjett å prioritere annerledes, og hardere.

Hvorfor sparer kommunen? Hvorfor sparer kommunen? Hvorfor trenger vi et stort fond? Jo så vi får et sterkere handlingsrom til å kunne betale ned renter og gjeld - og et større handlingsrom for å kunne legge til rette for samfunns og næringsutvikling - bolyst og folkehelse og kanskje viktigst av alt: større rom for å kunne forbedre kvaliteten på tjenestene til innbyggerne våre – et av de viktigste oppgavene kommunen har.

Å skyve problemene foran oss løser ingen ting.

Dessverre ble det ikke angitt noen retning ved denne budsjett og økonomiplanbehandlingen. Man gikk ikke inn for å prioritere, for å legge om til en mer effektiv drift, man styrket ikke hverken skole eller helsesektoren. Man lot bare de underliggende driftsproblemene kommunen har, få skure og gå noen år til. Budsjett og økonomiplanen man til slutt landet på i sin helhet fremsto ikke som realistiske. Arbeiderpartiet valgte å ta avstand fra denne retningen og stemte imot det.

Problemene kommunen har forsvinner ikke om vi bare skyver de frem tid, tvert imot, de forverres hvert eneste år. Og kuttforslagene vil bare bli verre og større for hvert år.

I stedet for å diskutere innhold og kvalitet, retning visjon og et mål om å skape og drive samfunnsutvikling, er fokuset hvert eneste år kutt, kutt og atter kutt.

Vi fikk heldigvis med oss Senterpartiet på å la hjemmetjenesten i Vuku forbli i Vuku, men hvor lenge vil det vare før kommunedirektøren må peke på det som et kuttforslag igjen? Kuttforslagene vil dessverre komme i mange år framover fordi dagens sittende politiske ledelse i Verdal bryr seg mer om å bli godt likt, likes på Facebook, enn å bli skjelt ut for å ta upopulære avgjørelser som vil stå seg over tid.

Hvor store kuttforslag kommer kommunedirektøren med i 2022? Eller 2023? Er det ansvarlig ovenfor innbyggerne i Verdal kommune å ikke foreta seg noe som helst? Å ikke sette en tydelig kurs?

Rettferdig fordeling. Som sosialdemokrat har jeg med tiden funnet ut at det eneste grepet man har som lokalpolitiker mht. utgiftsstyring i et sosialdemokratisk perspektiv er å prioritere så rettferdig som overhodet mulig ovenfor alle i kommunen. Rettferdig fordeling, sosial og økonomisk utjevning og sterkere felleskap er noe vi trenger mer av i et Norge hvor forskjellene øker og øker i takt med strømprisene.

Er dagens Verdalsskole rettferdig? Hvor lenge skal Verdalens innbyggere holde seg inne med mangelen på retning og visjon på vegne av kommunen og dets innbyggere?

Landsfaderen prioriterte. «Ingen skal ha kake før alle har fått brød». Slik lyder et berømt sitat av Einar Gerhardsen, Norges kanskje mest brutale og hardeste realpolitiker i fredstid. Han omtaler vi i dag som landsfader.

Tor Martin Nordtømme

kommunestyremedlem, Ap