I film- og fjernsynsverdenen er det vanlig å erklære at «ingen dyr ble skadd» for å forsikre publikum om at ingen dyr led nød under produksjonen av fiksjonsproduktet. FIFA og Qatar 2022 kan ikke si det samme om sitt VM. Mennesker har blitt skadd og dødd! Hadde et fiksjonsfilmprodukt blitt utstyrt med forsikringen om at «ingen mennesker ble skadd» ville de fleste trodd at det var en del av det kunstneriske uttrykket eller en slags spøk. For FIFA og Qatar 2022 ville det ikke vært en spøk, men en lettelse.

Steffen Borge er filosof og fotballfanatiker, ansatt ved Nord universitet i Levanger

En sann og pålitelig forsikring fra FIFA og Qatar 2022 om at ingen mennesker døde i arrangeringen av årets VM ville reddet fotballfesten for mange av oss. Det går dessverre ikke. Fjorårets rapport fra avisen Guardian anslo at mer enn 6500 migrantarbeidere fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka har dødd siden Qatar ble tildelt arrangementet og at brorparten av disse etter all sannsynlighet døde på grunn av VM. For første gang i mitt liv gleder jeg meg ikke til VM i fotball.

De som tenker på å ikke se på VM i år gjør det ikke nødvendigvis fordi mesterskapsverten er en ikke-demokratiske homohatende kvinneundertrykker. Prisen for å ha med verden i verdensmesterskapet i fotball, også på arrangørsiden, er at vi leker med dem som ikke fullt ut eller i det hele tatt deler våre verdier. Få ønsket å boikotte VM i Russland selv om de fleste hos oss hadde lite til overs for landets politikk. I år er det annerledes. Noe dypere i vårt fotballengasjement plages.

Tenk deg en filmentusiast som elsker westernfilmer, men som ikke klarer å se John Fords Stagecoach fordi hester ble skadd og døde under filmingen. Dyrevelferdsverdier tillater henne ikke å leve seg inn i Fords fiksjonsverden. Et lignende eksempel fra filosofen Kendall Walton, er vår motstand mot å forestille oss en fiksjonsverden hvor det er sant at “Giselda gjorde rett i å drepe spebarnet sitt, tross alt, det var ei jente».

Forestillingsmotstanden mot det moralsk uakseptable innholdet forhindrer eller ødelegger muligheten for innlevelse i fiksjonen. Nå er ikke fotball en fiksjon, men deler viktige trekk med fiksjon. I min bok The Philosophy of Football fra 2019 argumenterer jeg for at vi finner i vårt engasjement i fotball en viktig parallell til de overnevnte eksemplene. Det er grenser for vår evne eller vilje til innlevelse i fotballdramaet.

En sann og pålitelig forsikring fra FIFA og Qatar 2022 om at ingen mennesker døde i arrangeringen av årets VM ville reddet fotballfesten for mange av oss.

Å engasjere seg i fotball involverer en viss type innlevelsesevne eller -vilje i forhold til noe som vi fotballtilhengere innerst inne vet at egentlig ikke spiller noen rolle. Fotballkamper i seg selv løser ikke faktiske konflikter eller problemer. Fotball er ikke skapt for å gjøre det. I så henseende er fotballkamper unødvendige og unyttige. Vi, fotballfolket, gjør det å vinne kamper viktig ved å være villig til å la det være viktig gjennom vårt engasjement i det fysiske uskriptede sportsdrama som fotball er. Selvfølgelig, det er penger og prestisje i fotball, men det kom fordi vi brydde oss og dermed gjorde fotballkamper verdt å vinne. Engasjementet kom først, det andre etterpå.

Fotballkampen gir oss en type drama som vi kan leve oss inn i og på samme måte som innlevelse i fiksjonsfortellinger, kan vårt engasjement ødelegges hvis det kommer i konflikt med ting vi setter høyere eller verdsetter på en annen måte. For eksempel, når Christian Eriksen fikk hjertestans på banen i EM i 2021, sluttet kampen å bety noe for mange. I BBCs TV-studio sa Gary Lineker at «fotball betyr ikke noe akkurat nå, gjør det. Det gjør det virkelig ikke». Cesc Fàbregas svarte at «det er akkurat det jeg tenkte på (…) det går opp for deg at det bare er et spill». Innlevelsen ble brutt for Lineker og Fàbregas. Når folk dør på gressmatta slutter fotballspillet å bety noe. Vårt engasjement i fotballkampen ødelegges. Det forteller oss noe viktig om vårt forhold til sporten vår.

Fordi det er blitt så klart at migrantarbeiderdødsfallene er en del av oppsettingen av det stor fotball VM 2022 dramaet, så kjenner mange av oss et ubehag over å skulle se på fotball VM, skriver innleggsforfatteren. Foto: Francois Mori / AP

Fotball er ikke et spørsmål om liv og død, det er noe annet. Det er noe på siden av det vanlige livet. Vi trer inn et sportsdrama som ellers har liten påvirkning på de fleste sitt liv. Når liv står i fare, eventuelt går tapt, mister fotballdramaet sitt grep på oss. Vi bryr oss mer om en manns liv i en fotballkamp enn vi bryr oss om å vinne fotballkampen. Vi ruller ikke bare Eriksen utover sidelinja og fortsetter kampen.

Fordi det er blitt så klart at migrantarbeiderdødsfallene er en del av oppsettingen av det store fotball VM 2022-dramaet, så kjenner mange av oss et ubehag over å skulle se på fotball VM. Eriksen kjempet for livet sitt rett foran oss på gressmatta, migrantarbeiderne gjorde det ikke. De døde før første sending starter. Ruller vi bare migrantarbeiderne til side og forsetter arrangementet? VM i Qatar er ikke bare arrangert av en stat kjent for fryktelige forhold for sine migrantarbeidere. Migrantarbeiderdødsfallene er en del av dette års VM. Det siste blir for mye for mange av oss og vår vilje til å være med å leke. Det er fotballengasjementsødeleggende.