Hun hadde helt rett. Lite blir gjort med hensyn til klimaet og spesielt i Norge hvor vi har fått internasjonal kritikk for å henge etter våre klimamål.
I Norge snakker politikerne om utbygging av veier, mens trafikken i realiteten må ned av hensyn til klimaet. Det planlegges for større hastigheter, mens det motsatte ville være best for klimaet. (Ved å øke farten til det dobbelte, øker luftmotstanden til det firedobbelte).
Det snakkes om at vi hele tiden må ha økonomisk vekst, mens det motsatte er best for klimaet.
Politikerne snakker som regel varmt om globalismen, mens redusert verdenshandel ville være best for klimaet.
Mange av oss drar til Syden for å feriere med de utslipp det medfører.
Og politikerne kan ikke gjøre anna enn å følge følge opinionen – for ellers blir de ikke gjenvalgt. Ja, slik fungerer demokratiet på godt og vondt. Men jeg roper ikke på noen sterk mann, som kan gå av skaftet når han føler seg truet.
Jeg mener kanskje at vi burde ha ha et organ som kunne etterprøve alle regjeringens vedtak på om de er til beste for klimaet, for eksempel som Riksrevisjonen.
Resultatet av å ikke gjøre noe, er nemlig at det ikke blir levelig for mange av oss om 20 år. Problemet kryper nærmere og nærmere inn på oss, og i år var sør-Europa plaget av skogbranner og tørke. Etter hvert vil det bli verre å skaffe mat, og vi kan få store folkevandringer.
Det positive til slutt: Koronapandemien viste oss at da vi stengte ned, ble lufta klart renere over verdens storbyer.
Ingolf Dillan