Skoledebatten på Steinkjer, historien gjentar seg?
Behov for endring i skolestrukturen er en problemstilling som berører alle kommuner og den typiske fellesnevneren er demografiske endringer i bosettingsmønstret.
Folk flytter sentrumsnært og folketallet utover i grendene går ned. Her er det snakk om en såkalt «megatrend», og i motsetning til hva Senterpartiet liker å tro, lar den slags seg bare i liten grad påvirke av politiske vedtak. I praksis betyr det at dersom en skole er i ferd med å miste elevgrunnlaget vil problemet bare vokse over tid. I denne situasjonen har altså Steinkjer i sin visdom vedtatt å «legge utredningen i en skuff og kaste nøkkelen»!
Vil her minne om at denne «metoden» er grundig testet i Levanger og resultatet ble intet mindre enn en katastrofe for kommunen.
Kan det være at de «gode og snille» kanskje ikke er så snill likevel?
Kort fortalt valgte altså det politiske flertallet å bruke mange hundre millioner på å forlenge livet til en skolestruktur som i dag ikke lengre eksisterer! ( I dette bildet regner jeg ikke med relativt nyoppussede skolebygninger som ligger forlatt rundt omkring på bygda.)
Selv om denne saken ligger langt tilbake i tid, ble skaden så stor at den ikke har latt seg kompensere og Levanger ble følgelig påført en økonomisk skade av varig karakter. En svak økonomi medfører sterke begrensninger for en kommune og har følgelig mange uheldige konsekvenser: Eksempelvis har Levanger nå i årevis sett seg nødt for å la sårt etterspurte omsorgsboliger stå tomme.
I politikken, som på mange andre områder, er det paradokser ute og går:
Det er de politikerne som mener seg «gode og snille» som typisk vegrer seg for å fatte upopulære vedtak, men nå er det ubønnhørlig slik at en svak kommunal økonomi alltid først og fremst vil ramme de svakeste i samfunnet.
Kan det være at de «gode og snille» kanskje ikke er så snill likevel?!
Sigvard K. Gilstad