Snart et år har gått siden innføringen av Helseplattformen. Komplekse IT-systemer har så godt som alltid noen feil og mangler. Vanligvis rettes de opp i løpet av noen få måneder. Helseplattformen melder etter 11 måneder at de ikke kan holde tritt med feilrettingen, til tross for at de er 535 ansatte. Erfaringene er de samme som de vi har sett i Finland. Feilretting et sted medfører uventede feil andre steder. Det tar jo aldri slutt, har vært omkvedet i Finland. En Sareptas krukke for IT konsulenter, men det var vel ikke hensikten med anskaffelsen av Helseplattformen?

Helsearbeiderne er utslitt. St. Olav er i knestående i forhold til ventelister, bruk av overtid og økonomi. Statens Helsetilsyn har slått alarm om pasientsikkerheten. Legene stoler ikke på journalsystemet. Svært få leger vil søke seg til en helseregion som har valgt «journalsystemet fra helvete,» slik det blir omtalt. Dyktige fagfolk vil jobbe med pasienter og forskning, ikke trøble med et komplisert, usikkert og utdatert dataprogram.

Styreleder i Helse Midt, Odd Inge Mjøen, gav etter styremøte 28.september, et oppsiktsvekkende utsagn om at Helseplattformen stort sett er i rute i forhold til avtalt plan. En virkelighetsoppfatning som synes milevis fra brukernes perspektiv. Lytt til brukerne/kundene er pensum i all lederutdanning. Trist at Mjøen og styrekollegene ikke har fått det med seg.

Ny frist for å rette kritiske feil er satt til 30 oktober. Hva skjer om også denne fristen feiler? Det er for sent å lete etter nødutgangen, når hele huset har brent ned.

Heving av kontrakten må utredes nå, før alle broer er brent. Eierkommunene har også krav på å få vite om nødutgangen kan brukes, eller om den er blokkert siden deres økonomiske risiko er betydelig.

Statens Standardkontrakt (SSA) som brukes til offentlige IT-anskaffelser sier følgende:

«Det foreligger mislighold fra leverandørens side hvis ytelsen ikke er i samsvar med de funksjoner, krav og frister som er avtalt.» Det er dette styret i Helse Midt må vurdere. I kravspesifikasjon var det et overordnet krav. De skulle kjøpe en ferdig utviklet løsning.

Det nye journalsystemet skulle være brukervennlig, det skulle øke effektiviteten i helsevesenet og styrke pasientsikkerheten. Styret må faktisk svare på om det har blitt levert?

Konkluderer man med at Epic har misligholdt avtalen, er heving neste steg.

Heves avtalen gis det rom for erstatning. Flere milliarder kan trolig kreves tilbakebetalt.

Det hjelper ikke å lulle seg inn i en forestilling om at alt blir bra, bare man få rettet noen flere kritiske feil, ved å bruke enda flere helsekroner. Tilliten til Helseplattformen er borte. Programvaren som systemet er bygget på er utdatert. Styret i Helse Midt har nå en mulighet for å redde seg selv, økonomien og omdømmet, ved å vurdere nødutgangen. Men det haster! Frister er i ferd med å utløpe. Oversitter man de, er det snakk om et helt annet «game,» særlig med Epics amerikanske advokater som motpart.