Når og hvorfor ble kristendommen viktig i rikssamlingen? Jeg syns alltid det fungerer best å starte utenfor Norges grenser.

Kristningen av Norge bør ses i lys av hva som skjer sør på kontinentet, mange år før kongene kommer med kristendom til Norge. Keiser Konstantin blir omvendt i 312 og på slutten av 300 tallet blir kristendommen eneste tillatte religion i Romerriket. Kristendommen som før 300 hadde levd i husmenigheter blir nå en del av politikken. Forholdet mellom religion og politikk, guddom og hersker blir utviklet, og selv om Romerriket går i oppløsning, blir koblingen mellom guddom og hersker et forbilde for konger når kristendommen sprer seg nordover i Europa.

Den neste store utviklingen skjer da nasjonalstaten blir utviklet med Karl den store på 7-800-tallet. For å si det litt enkelt, kan vi si at den franske Karl den store «fant opp» nasjonalstaten. En stat som reddet den europeiske og kristne sivilisasjonen etter Romerrikets fall i folkevandringstiden. Den franske nasjonalstaten har én konge eller keiser som har fått sin makt fra Gud, folket har én felles tro som forvaltes av en enhetlig kirke. Nasjonalstaten kan sies å bli «oppfunnet» her, og den har stor suksess. Og nettopp her i Normandie går altså Olav «i lære» i den kanskje viktigste tiden i sitt liv.

Handlet kristningen av Norge bare om politikk? Nei, folk møtte kristendommen gjennom kulturkontakt med andre land i lang tid før Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson kom med kristendom.

Denne Nasjonalstat-læren med én konge, ett folk og én tro er det som kommer til Nord- og Vest-Europa. Og når de nordiske landene Danmark, Sverige, Norge og Island blir kristnet på 900-1100-tallet, er dette den modellen som innføres. En for datiden meget «moderne» statsform, som vi i og for seg har hatt frem til denne dag.

Den monoteistiske kristendommen viser seg å være sterkere og bedre rustet for rikssamling enn den polyteistiske norrøne religionen i småkongedømmer. Det var bare et tidsspørsmål før den norrøne religionen i Norge var passé, på samme måte som hedendommen på kontinentet. Det politiske systemet kristendommen kunne være en del av var dominant kulturer med småkongedømmer og polyteistisk religion.

Genuin kristendom eller makt og politikk? Handlet kristningen av Norge bare om politikk? Nei, folk møtte kristendommen gjennom kulturkontakt med andre land i lang tid før Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson kom med kristendom. Folk ble ikke bare tvunget til å skifte skikk, de ble også grepet av en helt ny Gud, som var nærværende i Kristus. Munker og biskoper kom fra de britiske øyer og misjonerte i Norge. Angliske og keltiske steinkors ble reist på Vestlandet før Olav Haraldsson sin tid. Helt siden 831 var Norden misjonsmark for erkebispesetet i Hamburg-Bremen.

Kristendommen kommer derfor til Norge på flere nivåer. Ovenfra gjennom et politisk prosjekt, rikskongedømmeprosjektet, og nedenfra gjennom misjon og genuin kristendom. Begge deler, ikke enten eller. Dette sliter folk ofte med å forstå når vi snakker om når og hvorfor kristendommen blir viktig i rikssamlingen av Norge. «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» var Jesu ord allerede i år 30, at kirken drev med dette ved siden av kongenes politiske mål om makt og rikskongedømmet, er godt dokumentert.

Gaute Aune Aurdal

Sokneprest i Stiklestad menighet