Brannkorpset i Levanger og Verdal fortjener ros for å tenke nytt. De har på nytt kastet fram tanken om å samle alle «blålysetatene» i de to kommunene i et felles beredskapssenter på Mule. De siste dagene har mange luktet på ideene. Den lukter åpenbart langt fra vondt, for både innenfor politi og ambulansetjenesten ser man åpenbare fordeler. Også kommuneledelsen i Levanger, representert ved ordfører og rådmann, synes spørsmålet er verdt å utrede.

Alle tre nødetater er i prosess hvor det flyter litt hva framtida bringer. Politiet vet ikke om det blir lensmenn i begge kommunene, om Levanger flyttes til Verdal, eller om alt havner på Steinkjer. Ansvaret for ambulansetjenesten skal flyttes fra det regionale til det lokale helseforetaket, og stasjonen for ambulansene er tenkt plassert under den tiltenkte helikopterlandingsplassen ved sykehuset.

Litt derfor stilles det spørsmål om tidspunktet er riktig. Det er forståelig, fordi det er vanskelige vurderinger som gjøres for de som nå slåss for sine interesser i den ene eller andre retningen. Samtidig blir tidspunktet aldri riktig. Det er alltid noe som står i vegen for løsninger. Det finnes bestandig gode motargumenter. Sånn sett er det mulig å drepe et hvert initiativ med henvisning til formalia.

Spørsmålet om hvordan man organiserer og hvor det er hensiktsmessig å plassere disse nødetatene burde vært bestemt ut fra ett kriterium: På hvilken plass kan de best mulig gjøre jobben sin? Dette fordi alle tre nødetater har som sin viktigste oppgave å redde liv og helse.

Brannfolkene peker på at fem minutter spart på en stor brann kan være det avgjørende. Ambulansepersonalet kan si det samme i forhold til en alvorlig trafikkulykke på E6. Samme argumenter kan også brukes for politiet, men ikke i samme grad. Samtidig finnes det åpenbare hensyn og argumenter som trekker mer i retning av plassering i et eller i begge tettstedene.

Spørsmålet om et felles beredskapssenter på Mule fortjener å bli tatt på alvor. Om det tas med og veies opp mot alternativene når de ulike etatene skal ta sine beslutninger i tida framover, avhenger at noen tar oppmannsrollen og faktisk sørger for å se dette i helhet og ikke i fragmenter. Det er nærliggende å tenke seg samkommunens ledelse i en slik rolle. Det blir spennende å se om de er villig til å ta den ballen.

(Lederkommentar i Levanger-Avisa 1. februar 2014)